Omega-klokke (tiltalen strekpunkt 1)

Før retten går inn på denne klokken spesifikt, skal retten aller først omtale noe mer generelt om det å motta klokker for tiltaltes del. Tiltalte har mer generelt forklart at klokker har vært vanlig som gaver i ulike anledninger. Det gjaldt ifølge tiltalte ved ulike anledninger som dersom en skal slutte eller det er runde år. Tiltalte har også personlig fått klokker. Tiltalte så på det som en anerkjennelse for sin innsats for skiskyting. Tiltalte var i sin forklaring inne på stor og «uegennyttig innsats» for hans del.

Når det gjelder klokken i strekpunkt 1 i tiltalen (Omega), forklarte tiltalte at den er knyttet til styremøte 100 i IBU i mars 2011 i Khanty-Mansiysk, ref. faktisk utdrag side 2441. Tiltalte mottok innpakket gave fra N13 og pakket den opp da han kom hjem på [sted1]. Han hadde ifølge sin forklaring ikke interesse av klokker og derfor lå de «henslengt». Omega var det eneste merke han kjent til, var han inne på. Hans far brukte Omega og han hadde selv fått én til konfirmasjon.

Det er også på det rene at N13 viste han en klokkesamling på veggen på et tidspunkt, som tiltalte tenkte var verdt mange millioner. Dette var tiltalte inne på i sin forklaring.

Retten kan legge til grunn at tiltalte visste godt hvem N13 var og at han var en person som kan omtales som «velholden» eller i det minste med svært god økonomi. Tiltalte pakket opp gaven hjemme på [sted1] dersom en legger tiltaltes forklaring til grunn på det punktet. Retten legger det faktum til grunn, det vil si tiltaltes forklaring, da en ikke har andre bevis på hvor gaveesken rent faktisk ble pakket opp. Tiltalte hadde senere sett, ifølge tiltalte selv, på en flyplass i Genève at verdien på klokka var ca. 20.000, enten i sveitserfranc eller euro. Tiltalte oppga i avhør at han fant ut, etter å ha sett klokken i Genève, at verdien var ca. kr 150.000. Retten kan derfor legge til grunn at tiltalte har mottatt klokken og visste på et senere tidspunkt at den hadde svært høy verdi.

Etter at han oppdaget prisen og traff N13 senere, spurte tiltalte N13 om det var ekte gull i klokka. Da svarte N13 at den var i ekte gull. Da svarte tiltalte tilbake at han ikke kunne motta klokken. Da responderte imidlertid N13 tilbake at tiltalte hadde ledet sitt 100 møte, akkurat hadde hatt sin 65-årsdag og at den var fra han personlig. Tiltalte mente og forsto at gaven var for det han hadde gjort og ikke som president. Han beholdt den.

Tiltalte uttalte at han ikke tenkte på de etiske retningslinjer da. Tiltalte forklarte at han synes han fortjente den, i alle fall at det ikke var ufortjent. Tiltalte uttalte mer generelt at han tror alle liker å bli verdsatt for det man gjør. Når det gjelder spørsmålet om åpenhet om mottak av gaven, forklarte han at han opplevde at gaven var fra N13 personlig og ikke fra det russiske forbundet.

I avhør med politiet har tiltalte imidlertid knyttet gavegiver til forbundet. Han ble foreholdt dette. Tiltalte kommenterte til dette i retten at han var sliten under avhøret. Tiltalte ble videre foreholdt avhør der han oppga N13 som gavegiver og at han begrunnet det med at tiltalte var «president» i den «viktigste vinteridretten og at han derfor skulle ha en slik klokke».

Tiltalte forklarte mer utdypende at han ikke informerte på påfølgende styremøter i IBU at han hadde mottatt klokke eller verdien av klokken, men presiserte at han ikke hadde lagt skjul på at han hadde fått den. Verdsettelsen av klokken er kr 195.400 ifølge Urmaker Bjerke AS 3. april 2019 (ref. faktisk utdrag side 4675).

Det er ikke noe vitneobservasjoner som kan kaste lys over klokkegaven. Vitne N1 ble spurt om bilde av tiltalte med klokkeeske og N13, der hun står i bakgrunnen. Vitnet N1 forklarte at hun ikke husker tilfellet. N1 har forklart i det hele tatt at hun ikke har fått vite om klokken av tiltalte.

Retten har foretatt en nærmere vurdering. Det er den etterfølgende aksepten av klokken som er det straffbare, dersom en legger til grunn tiltaltes forklaring. Retten legger til grunn at aksepten i ettertid er skjæringstidspunktet for vurderingen og har basert det på tiltaltes forklaring om hendelsesforløpet. Forsvarer har i sin prosedyre forholdt seg til at gaven ble gitt til tiltalte som president, til tross for at tiltalte selv sier at det var personlig gave. Spørsmålet ifølge forsvarer er om det var en utilbørlig gave eller ikke. Retten er enig i at det er vurderingstemaet.

Tiltalte har, som en har vært inne på, ikke bestridt at han har mottatt klokken. Retten vet ikke eksakt når overrekkelsen var, men kan i alle tilfelle legge til grunn at gaven er mottatt og at tiltalte har tatt den med seg hjem. Det har heller ikke vært åpenhet rundt gaven. Når det gjelder kunnskap om verdi av klokken for tiltaltes del har han knyttet det til at han skjønte det senere (spesifikt på flyplass i Genève). Han hadde vært hjemme og sett klokkesamlingen til gavegiver på et tidligere tidspunkt. Han tok spesifikt opp spørsmålet om klokken med gavegiver senere, der tiltalte fikk bekreftet at den var av gull.

Retten legger til grunn at han da har oversikt over omstendigheter som gjør gaven utilbørlig. Han forstår dette da, det vil si omstendigheter. Det omhandler svært høy verdi. Det var ingen åpenhet om gaven, det vil si ingen fikk vite om den. Verken N1 eller andre fikk opplysninger. Den ble gitt i anledning verv som president. N13 sa at denne skulle tiltalte ha som president. Koblingen i anledning stilling er åpenbart oppfylt, slik retten ser det. Tiltalte uttalte for øvrig i retten at det var fortjent og han beholdt den selv om han er klar over verdien.

Tiltalte hadde, som må anses sentralt, klare handlingsalternativer i dette tilfellet – enten returnere klokken eller si fra til IBU om at gaven var mottatt. Han gjorde verken det ene eller andre. Klokkegaven forble derimot noe som kan omtales og forstås som en «hemmelighet» mellom gavegiver og tiltalte, slik retten tolker det.

Når det gjelder påvirkningsmulighet og motiv hos giver, satt gavegiver og tiltalte i samme styre (uten at de andre i styret visste om gaven). Dette illustrerer påvirkningsmuligheten. At det ligger en påvirkningsmulighet ligger blant annet i det at det tas beslutninger i styret. Tjumen fikk som illustrasjon A-lisens omtrent på denne tiden i november 2011, tildeling av verdenscup i Tjumen var på IBUs «bord» og i e-post (ref. faktisk utdrag side 8004) går det frem at N13 hadde ambisjoner som etterfølger av tiltalte. En klokkegave av høy verdi, som i dette tilfellet, må forstås og tolkes i et slikt perspektiv slik retten vurderer det. Ingen andre vet at tiltalte har fått en klokke til nesten kr 200.000. Det er det som er det klart klanderverdige og uakseptable. Påvirkningsmuligheten er åpenbar.

Tiltalte var videre åpenbart klar over det klanderverdige. Tiltalte har for eksempel skrytt av klokke overfor N7, ref. hans forklaring på det punktet. Det kan hevdes at det er en form for åpenhet. Det er imidlertid ikke den typen åpenhet som er aktuelt.

Så mer oppsummert er klokken mottatt fra en russisk myndighetsperson og i anledning tiltaltes stilling. Retten ser helt bort fra det personlige i det. Dette selv om gavegiver skulle ha sagt det. Når det gjelder det utilbørlige vises det til at verdien er svært høy og manglende åpenhet. Det er mottatt av en person som sitter i samme styret. Dette leder retten igjen til at disse to har drøftelser og beslutninger i styresammenheng der samtidig den ene har gitt den andre en gave av svært høy verdi og de andre i styret ikke vet om det. Det ligger her påvirkningsmulighet i retning russisk skiskyting. Retten legger til grunn at tiltalte hadde en klar oppfordring i kraft av gavens verdi, å ikke akseptere den. Videre når det gjelder det subjektive er tiltalte klar over omstendighetene som gjør gaven utilbørlig, det vil si pris og manglende åpenhet. Han er videre klar over omstendigheter som taler for at klokken ble gitt i anledning stilling.

Alt i alt er både subjektive og objektive vilkår for straff oppfylt og tiltalte dømmes i samsvar med omstendighetene i strekpunkt 1. Det vises for øvrig til at det inngår i et sammenhengende straffbart forhold.

Hublot-klokke (tiltalen strekpunkt 3)

Tiltalte forklarte at han byttet den aktuelle klokke med en russer i en badstu. Han byttet bort en Adidas-klokke han hadde på hånden. Tiltalte hadde selv fått den i gave på sin 60-årsdag, i forbindelse med OL i Torino.

Det kan ifølge tiltalte gjerne ha vært en ordfører han byttet klokke med, men det kan han ikke garantere. Enten var det en ordfører eller så var det en annen russer. Det står året 2013 i tiltalen, men det kan også ha vært i 2011. Tiltalte mener det var i forbindelse med VM i 2011 i Khanty-Mansijsk. Russere er opptatt av klokker og å bytte. Han visste ikke at den hadde verdi, men siden russer insiterte så lot han det skje. Når det gjelder verdi på egen klokke forklarte han i retten at han ikke vet verdien. Han ble foreholdt politiavhør, der han antok kr 2000.

I vurderingen av pris er det kommet frem kr 73.000 som nypris og antatt bruktpris kr 60.000 (ref. faktisk utdrag side 4685) for klokken han mottok eller byttet til seg.

Retten legger til grunn at klokken, i tråd med tiltaltes forklaring, ble overlevert i 2011 (slik at tiltalen ble justert av aktor på dette punktet). Den ble byttet i en badstu. Tiltalte deltok der i egenskap av president. En vet ikke så mye om personen som ga klokken, men en vet at det var muligens en ordfører eller annen russer (navnet er ukjent).

At tiltalte hadde foranledning til å undersøke verdien på klokken, er på det rene. Tiltalte tar et bevisst valg i så fall om å ikke sjekke verdien i det minste. Han valgte å beholde den. N3s forklaring underbygger at han i alle fall i 2015 var klar over at klokken var dyr. Da fortalte tiltalte henne om klokken. Hun gikk straks hjem og googlet prisen.

Klokken var uansett verdifull for ham og han har brukt den ofte. Dette støttes også at bildemateriale. Det vises blant annet til da markedsavtale med [virksomhet2] ble undertegnet i 2012. N14 bekreftet også at den ble brukt mye. Det var imidlertid ingen åpenhet overfor generalsekretær N1 om den klokken, ref. N1s forklaring.

Tiltalte har et ansvar med tanke på å undersøke verdien og utvise åpenhet. Når det gjelder påvirkning vet en imidlertid ingenting eller i beste fall lite.

Retten har foretatt en konkret vurdering. Spørsmålet er om tiltalt kan dømmes for mottak av denne klokken og om dette innebærer passiv korrupsjon etter den aktuelle bestemmelsen. Det har på et tidspunkt skjedd et bytte av klokker i en badstu. En vet imidlertid samtidig ikke hvem gavegiver var. Retten kan vanskelig se for seg at et bytte med en tilfeldig russer som en ikke vet hvem er, uten videre kan innebære at en kan konstatere lovbrudd. Her ligger også det element at en ikke kan spekulere i påvirkningsmuligheten utover at det var fra en person med russisk opphav. Dette blir i alle fall en anstrengt øvelse å konstatere mulighet for påvirkning og gir rom for mer innholdsløse spekulasjoner, slik retten ser det. Det kan heller ikke helt utelukkes at vedkommende som byttet bort klokken bare gjorde en dårlig byttehandel med tiltalte, da tiltaltes klokke var av mindre verdi. Det kan selvsagt hevdes at tiltalte har ansvaret da han vet verdien på egen klokke, men på en annen side har retten ingen momenter som gir indikasjon for å si noe om påvirkningsmomentet utover det mer generelle. Her mangler det ytterligere bevis. Alt i alt finner retten at en ikke kan konstatere en utilbørlig gave i anledning stilling og tiltalte blir å frifinne på det punktet.

Ulysses Nardin-klokke (tiltalen strekpunkt 5)

Tiltalte forklarte seg i retten mer generelt om problemer med N9. Retten finner ikke grunn til å gå inn på alle detaljer om det her, men bemerker at det var en del problemstillinger som tiltalte var opptatt av. Det handler om at de to hadde et anstrengt forhold over tid. Tiltalte omtalte han blant annet som «hjelpesløs» flere ganger. Retten har i det hele tatt oppfattet at N9 var en omstridt person, i det minste i tiltaltes øyne.

Tiltalte forklarte at han ikke har akseptert den brukte klokka (med ripe) eller noe annet fra N9, og at han ikke kan straffes.

Tiltalte tror det var i året 2014 hendelsen var. N9 fremmet ønske, i forbindelse med middag med tiltalte i Holmenkollen, om å ha en pokal til beste nasjon, N9-cup. Han fikk ikke samtykke av tiltalte til å dele ut pokalen. Tiltalte ga beskjed om at han gjerne må fremme et forslag til styret, uttalte tiltalte i retten. Tiltalte fikk klokke av N9 der og da. Tiltalte avviste å ta klokken imot. Tiltalte avslo bestemt ifølge sin forklaring. N9 ble sint og reiste seg. Tiltalte forklarte at han oppfattet at N9 gjorde det for å «smøre» han. Tiltalte besvarte i retten det med ordet «selvsagt».

Tiltalte ga uttrykk for at han ville levere klokka tilbake til N9 personlig og ta et «oppgjør» med han. Han følte det som ubehagelig at han forsøkte å bestikke han på den måte. Det irriterte han også at N9 prøvde å gi han en brukt klokke (med ripe). Tiltalte visste på det tidspunkt at N9 gikk med dyre klokker selv.

Tiltalte traff N8 noe senere. N8 hadde allerede selv vært i kontakt med N9, som hadde prøvd å gi N8 en lommebok (med penger). Tiltalte forklarte at han tror ikke at han fortalte til N8 at N9 hadde prøvd å gi han en klokke tidligere. Tiltalte klarer ikke å huske om han fortalte til noen i IBU overhodet om han hadde fått klokke.

Tiltalte tok ifølge sin forklaring med klokka i alle fall to ganger, for å levere tilbake til klokkegiver. Klokken ble siden liggende å «slenge» blant annet på våpenskapet hjemme. Tiltalte ble foreholdt et bilde (faktisk utdrag side 3879) fra en middag sammen med blant annet N9. Dette er fra etter overrekkelsen av klokken. Tiltalte hadde i retten ikke noe forklaring på hvorfor han ikke ga klokken tilbake til N9 på det tidspunktet.

Klokken ble funnet under ransaking på [sted1] i året 2018.

Det har vært noen vitneforklaringer som kaster et visst lys over bestikkelser og det temaet i relasjon mellom tiltalte og N9, herunder fra N8 og N1.

N8 forklarte i retten at N9 i 2013 i Holmenkollen tok kontakt og ga han en liten portemoné med 500 euro som lå inni. Han så pengene først da han kom opp på rommet. N8 gikk ned igjen. Han traff sekretæren til N9 og ga lommeboka tilbake. Vitnet opplevde at N9 var i ferd med å «kjøpe han». N9 ønsket møte dagen etterpå. Tiltalte var kontaktperson for at N9 ønsket møte med N8. Tiltalte var videre til stede i møtet. Der forklarte N9 kulturen og at det er vanlig i Russland med slik gave. Det var en lettere opphisset N9 og vitnet oppfattet at han ble fornærmet ved at lommeboken med penger var gitt tilbake. Vitnet forklarte mer utdypende at da de gikk hver til seg selv, synes vitnet det var rart at tiltalte ikke «tok avstand» til den store summen. At tiltalte hadde mottatt en klokke tidligere, var ikke tema. Tiltalte fortalte heller ikke om middag mellom N9 og tiltalte. Vitnet tror imidlertid at hendelse med pokalen var i 2014.

Vitnet N8 forklarte ellers om en episode i 2010 i forbindelse med kongress i St. Petersburg. N9 ga en papirpose med en skjorte og en konvolutt til en annen. Vitnet så at det var penger/sedler i konvolutten. Vitnet varslet A om hendelsen.

Tidligere generalsekretær i IBU N1 forklarte i retten om at hun ble forsøkt bestukket av N9 i 2008, etter undersøkelse av dopingtilfelle mot russere. Det var ved hovedkontoret i Salzburg. N9 spurte henne ut om tilfelle med doping (omkring tre russere) og hva status var på den. Han holdt et smykkeskrin i hendene. Smykkeskrinet ble aldri åpnet. Hun informerte N9 om status i dopingsaken. Det var frem og tilbake med esken og vitnet husker situasjonen ubehagelig, slik hun forklarte det i retten.

Av det som har betydning for tiltalte, til dette strekpunkt, er at N1 forklarte at hun straks kontaktet tiltalte. N1 husker hun ringte for å fortelle han det. N1 vet også at det ikke ble noen konsekvenser av det. N1 ble foreholdt forklaring i avhør, der hun ga uttrykk for at han forsøkte å «glatte over» situasjonen og det ble aldri tatt opp i styret. Vitnet bekreftet i sin forklaring i retten at dette er riktig. Hun forklarte i retten at forsøket fra N9 ikke fikk noen følger.

N1 ble videre spurt om A informerte henne om at han fikk en klokke i 2011. Hun svarte på det at han aldri sa noe til henne. N1 fikk også spørsmål av aktor om hun visste om at tiltalte hadde fått en Ulysses-Nardin. Det var først i forbindelse med avhør N1 fikk vite om det, forklarte N1 i retten. Retten har alt i alt merket seg manglende åpenhet fra tiltalte om klokker overfor generalsekretær N1.

Retten har videre merket seg flere forhold relatert til N1s forklaring. For det første er det sentralt at det har skjedd et bestikkelsesforsøk overfor henne. Videre er det sentralt at det skjedde i forbindelse med hennes arbeid og knyttet opp til oppfølging av dopingsak overfor russere. Dernest igjen er det sentralt at tiltalte fikk vite om tilfellet straks. Hun forklarte i retten at hun informerte tiltalte straks på telefon. Retten har ingen grunn til å betvile det. Dernest igjen er det sentralt at hun opplevde at A «glattet over» det. Det ble i alle fall ikke fulgt opp i styret. Videre er det sentralt at på tidspunktet tiltalte fikk klokken av N9 i dette strekpunkt, allerede visste om at N9 hadde forsøkt å bestikke N1. Tiltalte tok klokken med seg og informerte ikke N1. Her er det påfallende, slik retten ser det, at det ikke tilflyter noe informasjon fra tiltaltes side til N1 verken da eller senere. Det vises her til den normalt tette kontakten mellom N1 og tiltalte i forbindelse med IBU-relaterte tema.

Retten har foretatt en nærmere vurdering. Det er ikke bestridt at klokken er mottatt. Økokrim tror det er i 2013. Tiltalte tror det kan være i 2014. Tidspunktet er imidlertid ikke avgjørende, slik retten ser det, da den uansett er mottatt av tiltalte. Når det gjelder forsettet mener Økokrim på sin side at det nærmest er erkjent i retten. Dette fordi tiltalte uttalte i retten at det var for å smøre han og at det var i anledning som president. At det var smøringsforsøk støttes av N8s opplevelse, som ble videreformidlet tiltalte (dersom en legger 2013 til grunn). Retten kan uansett trygt legge til grunn at det handlet om et smøringsforsøk uavhengig av årstall. Retten er også enig med Økokrim at tiltaltes forklaring innebærer nærmest en erkjennelse.

Klokken ble mottatt av tiltalte og var i tiltaltes besittelse i det minste inntil videre. Tiltalte har hevdet at han ville levere den tilbake på et tidspunkt. Det er imidlertid ikke tegn på det, slik retten vurderer det. Han tok den tvert imot med på hotellrommet. Tiltalte hadde en rekke andre naturlige handlingsalternativer, slik retten ser det. Han kunne for det første ha latt den ligge igjen på bordet i første omgang. Han kunne for det andre ha sendt den med pokalen. Han kunne for det tredje har fortalt det til forbundet eller generalsekretær N1. Han kunne for det fjerde ha fortalt N8 om sin opplevelse. Ingen av disse alternativene ble gjort.

Tiltalte tok derimot et bevisst valg å beholde og det er ikke ytre tegn på å gi den tilbake, slik retten vurderer det. Han tok den med hjem til [sted1] og la den på toppen av våpenskapet. Tiltalte grupperte den med gaver som er mer verdifulle. Han møtte videre N9 senere, men leverte ikke klokken tilbake da heller. Retten ser helt bort fra at tiltalte ikke har akseptert klokken og skulle levere den tilbake. Det fremstår som en oppkonstruert forklaring fra tiltaltes side som ikke lar seg rimelig forklare med hendelsesforløpet og ikke minst tiden som har gått. Her er det naturlig, slik retten ser det, å merke seg at det er flere år mellom klokken ble mottatt og det ble funnet hos tiltalte i forbindelse med beslaget.

Når det handler om påvirkningsmulighet, som er tilstrekkelig, er det aktuelt at klokkegiver vil «holde seg inne» med tiltalte. Videre kan en legge til grunn at planleggingen av dopingjukset fra russisk side var også godt i gang på det tidspunktet, ref. Rodchenkovs forklaring. Det er uansett ingen tvil slik retten ser det om at det foreligger en påvirkningsmulighet i favør av enten N9 selv eller russere, ved den type smøring som er aktuell.

Retten ser videre helt bort fra at tiltalte kunne tenke at dette var en billig klokke. Det vises også til at N1 ble tilbudt et smykkeskrin. Om det var med eller uten ripe på klokken, har ingenting å si for utilbørligheten og klanderverdigheten. Den er uansett av stor verdi. Retten mener at en kan legge til grunn at det var klokken med ripe (med verdi ca. kr 40.000), som er det gunstigste for tiltalte.

Så oppsummert legger retten til grunn at det var en aksept fra tiltalte og fester ikke lit til at tiltalte skulle gi den tilbake. Videre legger retten til grunn at fordelen var utilbørlig. Det vises til stor verdi og manglende åpenhet rundt klokken. Han holdt det direkte skjult. Dette var videre det tredje bestikkelsesforsøket han «lot gå» i relasjon til N9. Det første er forsøket med N1 (smykkeskrin), det andre er tilfellet med N8 (lommebok med penger) og nå det siste med klokken som han mottok under middagen. Tiltalte benyttet ingen anledning – på noe tidspunkt – til åpenhet omkring klokken eller gjøre tiltak for at den ikke var i behold hos han lenger.

Klokkegave av den verdi som er aktuell, er utilbørlig. Tiltalte var klar over omstendighetene som gjør gaven utilbørlig, det vil si høy verdi og manglende åpenhet. Han er videre klar over omstendigheter som taler for at klokken ble gitt i anledning stilling. Alt i alt er både subjektive og objektive vilkår for straff oppfylt og tiltalte dømmes i samsvar med omstendighetene i strekpunkt 5. Det vises for øvrig til at det inngår i et sammenhengende straffbart forhold.

Prostituert i Moskva i 2013 (tiltalen strekpunkt 2)

Det er enighet mellom partene om at det var i april 2013 hendelsen stammer fra. Tiltalte bekreftet det i retten.

Tiltalte forklarte seg i retten om forholdet. Det banket ifølge tiltalte på døren på kvelden og det sto utenfor en yngre og normalt kledd kvinne. Tiltalte hadde sovet. Han trodde at hun kom fra arrangør. Han la seg under dyna igjen. Han mottok ikke seksuelle tjenester fra henne ifølge tiltalte.

Grunnen til at han nevnte forholdet i avhøret (avhør i Østerrike), er fordi han ville komme til de mer alvorlige anklagene i saken. Ellers var det nok flere som har sett at noen har banket på hos han. Flere kan også ha sett at damer har vært med han. Dette var imidlertid tolker forklarte tiltalte.

Tiltalte ble foreholdt politiforklaring. Det kom frem her en innrømmelse i avhøret fra tiltalte knyttet til bruk av seksuelle tjenester som er sendt fra N13 eller arrangør. Han svarte at han «tror» det kom til samleie. I senere avhør går det frem at det ikke har skjedd likevel. Tiltalte forklarte i retten at han hadde vært ute på revejakt og at han ble irritert av den østeriske avhører. Tiltalte ønsket å bli ferdig med det og svarte på det unøyaktig i første avhør. Han ville komme til det som gjaldt siktelsen mot ham. Tiltalte uttalte at han i dag mener at hun var inne to-tre minutter på rommet og at det ikke skjedde noe seksuelt mellom de to. Han var også inne på at han angret på at han ikke hadde advokat i første avhør.

Tiltalte ønsket ikke å forklare noe mer utdypende i retten da han anser det som personlig. Han viste til sin frie forklaring. Tiltalte ønsket ikke å forklare seg om utdypende spørsmål fra aktor.

Tiltalte ble foreholdt bilde av ham selv og en kvinne (ref. faktisk utdrag 3820). Han bekreftet at han kjente henne igjen.

N15 forklarte i retten generelt at han så tiltalte sammen med prostituerte, i alle fall noen han tenkte var det. Han spurte ikke om de var det, men han antok det.

Retten har foretatt en vurdering av beviset i saken, som er det første avhøret av tiltalte. Når det gjelder avhøret møtte tiltalte frivillig. Tiltalte ble videre minnet på en rekke ganger underveis at han hadde rett til å la seg bistå av forsvarer. Forklaringen om prostituerte kom, slik retten vurderer det, etter et åpent spørsmål. Tiltalte uttalte i avhøret at han ønsker å være «ærlig og svare korrekt». Tiltalte rettet videre heller ikke noe ved gjennomlesning senere. I et nytt avhør med advokat i 2021 justerer han imidlertid forklaringen, men kun med hensyn til om det ble gjennomført samleie. Retten legger til grunn det som utledes av den første politiforklaringen. Det har formodningen mot seg at han ville pådra seg noe uriktig forklaring om seg selv på det punktet. Retten kan ikke se noe rimelig grunn til at det kan være tilfellet. For det første er det straffbart og for det andre ikke en type detalj man uten videre snakker seg inn i uten at det har skjedd.

Det var også tema i retten generelt om bruk av prostituerte. På generelt spørsmål om å motta tjenester fra prostituerte i politiavhør, bekreftet tiltalte at han har mottatt seksuelle tjenester i Salzburg. Han bekreftet at det var kontant med enten 50 eller 100 euro. Det var ikke russisk offisiell person som sto i sammenheng med dette.

Å kjøpe seksuelle tjenester er straffbart i seg selv, men Økokrim har ikke tatt det med som et selvstendig tiltalepunkt. Likevel er retten enig i at episoden, det vil si at han har benyttet seg av prostituerte, indikerer at han er i stand til å bryte en slik barriere – det vil si benytte seg av prostituert til tross for det straffbare. Hovedbeviset på dette punktet er imidlertid hans innrømmelse i avhør, men dette elementet underbygger dette. Det er bevist utover enhver rimelig tvil at det har skjedd, slik retten vurderer det.

Når det gjelder det å motta tjenester fra prostituert, vises det til det som er omtalt som ærbarhet i retningslinjer i IBU. På denne tiden er det også straffbart som nevnt, etter norsk rett, å motta tjenester fra prostituerte. Det er derfor ikke bare utilbørlig, men også direkte straffesanksjonert. Fordelen gjør også A sårbar for risiko for påvirkning og også utpressing. Her ligger et klart ansvar på hans side. Den økonomiske verdien er underordnet.

Forsvarer anførte at en må spørre seg om det at tiltalte i første avhøret uttalte «det tror jeg» er et tilstrekkelig bevis for at det har skjedd et samleie. Det vises til at han i ettertid så at det kom feil ut og at han korrigerte det i senere avhør. Retten er ikke i tvil om at hans utsagn om det seksuelle, selv om han selv bidro med dette i avhør, er riktig. Han uttaler riktignok «det tror jeg», men det er som nevnt ingen grunn til å snakke seg inn i noe straffbart, dersom det ikke hadde funnet sted. Det var ikke noe press i avhørssituasjonen, snarere tvert imot. Det var et åpent spørsmål. Hans rett til advokat ble også presentert flere ganger. Retten forsto det slik at forsvarer dessuten heller ikke har noen formelle innsigelser til selve avhøret. Retten kan heller ikke se formalfeil.

Alt i alt, når det gjelder strekpunkt 2, uttalte han i avhør at han «tror» det kom til samleie. I retten nesten seks år senere kommer han med en annen forklaring og versjon. Dette er rett og slett en bortforklaring som det ikke festes lit til, slik retten vurderer det. Retten legger til grunn hans spontane ærlighet i avhøret i 2018. Det er bevist utover enhver rimelig tvil at han benyttet seg av seksuelle tjenester selv om han var klar over at det var sendt fra N13 eller arrangør. Det foreligger påvirkningsmulighet i retning russiske interesser ved at en har noe på tiltalte og at det kan brukes mot tiltalte.

Videre når det gjelder det subjektive er tiltalte klar over omstendighetene som gjør aksepten av tjenester fra den prostituerte utilbørlig, det vil si blant annet det straffbare i det og etiske retningslinjer. Han er også klar over omstendigheter som gjør at det er sammenheng mellom ytelsen av fordelen og stillingen som president. Alt i alt er både subjektive og objektive vilkår for straff oppfylt og tiltalte dømmes i samsvar med omstendighetene i strekpunkt 2. Det vises for øvrig til at det inngår i et sammenhengende straffbart forhold.

Prostituerte (tiltalen strekpunkt 7)

Jakt i Tjumen i 2013 (tiltalen strekpunkt 4)

Når det gjelder jakt i Tjumen i 2013 kom det opp spontant ifølge tiltalte. Han vet ikke om dette var guvernørens private eiendom. Det første de gjorde var å fiske (gjedde). Tiltalte hadde verken jaktklær eller gevær med, men fikk låne. Tiltalte viste til bilde med N17 (med bilde av gjedde). De skjøt videre et villsvin og en kalv. Tiltalte kan ikke forstå at det var straffbart. Tiltalte utdypet at det helt klart var en oppgave han hadde der borte.

Når det gjelder oppgave var han inne på at han skulle ha inspeksjon i Tjumen. Tiltalte forklarte at han var ute på stadion i tre-fire timer. Tiltalte ville se hvor blant annet kamera skulle være. Formålet med møtet/turen var å diskutere infrastruktur og logistikk. Han hadde ikke med seg noen andre i IBU eller andre rundt de tema. Tiltalte presiserte at han selv hadde god kompetanse rundt de spørsmål som gjaldt. Han var blant annet inne på at han selv hadde laget en håndbok om temaet. Det ble ikke laget noe program utover at de visste hva han kom dit for. Han avla heller ikke noe skriftlig rapport. Han rapporterte til renndirektøren der.

Tiltalte forklarte at det ikke var grunn til å ha med andre fra IBU på inspeksjonen fordi styret allerede hadde besluttet A-lisens.

Det vises til et bilde som ble tidfestet til allerede kl. 13:10 (faktisk utdrag side 3822). Tiltalte fikk spørsmål om hvordan han har rukket å ta inspeksjon først på stadion i tre-fire timer og deretter å ta helikoptertur. Tiltalte mener han rakk det.

Tiltalte fikk spørsmål fra aktor om han anså det problematisk å bli påspandert jaktturer med tanke på påvirkning. Tiltalte besvarte det med at han ikke kan utelukke at de som ga han jaktturer trodde at de kunne påvirke tiltalte. Han ble forholdt avhør, der han er inne på at han var en del på vei bevisst på ev påvirkning (ref. ordene «veldig oppmerksom på [...] sånne ting kan eventuelt påvirke en»).

Tiltalte hevdet i retten at han mange ganger har avslått jaktturer. Tiltalte forklarte at han ikke så noe grunn til det i dette tilfellet, da det allerede var bestemt at de skulle få arrangementet. Tiltalte forklarte at han ser ingen andre grunner til at det skulle være noen «baktanker», men var inne på at han har en mistanke om at flere ville ha en god relasjon til tiltalte.

Retten har foretatt en nærmere vurdering. Når det gjelder reisevei legges det til grunn at tiltalte tok turen fra Oslo til Moskva med fly i forbindelse med showrenn der. Fra Moskva til Tjumen tok han også fly. Retten legger videre til grunn tiltalte ble påspandert tur, opphold og jakt, som beskrevet i strekpunktet. Det ble videre jaktet på elg, villsvin og hjort. Retten kan ikke se at det er noe rimelig arbeidsmessig grunn for turen, for eksempel ut i fra inspeksjon etc.

Retten skal begrunne det nærmere. Retten mener for det første at det er svært løst det tiltalte forklarer om inspeksjon på stadion. Det var for det andre på det tidspunktet lenge til det skulle være noe renn i Tjumen. Det var ingen konkret plan for inspeksjonen. Det var videre heller ikke noe mandat fra teknisk komité eller noe rapport fra tiltalte i ettertid. Mesteparten av tiden ble brukt på jakt, slik retten kan tolke det. Det er laget et hjelpedokument med bilder av A med gjedde kl. 13:10:27. Helikopter innvendig er kl. 12:06:01 neste dag.

Det ble dokumentert i retten en lang rekke av bilder/dokumentasjon fra turen, som retten mener underbygger omfanget av jakt og fiske. Det vises til blant annet bilde (faktisk utdrag side 3827). Der var blant andre N17 og guvernøren. Det vises videre til bilde (faktisk utdrag side 3822) av tiltalte og en gjedde. Det ble også vist frem bilde (faktisk utdrag side 8515) med bilde av tiltalte og en annen person med gjedde. Det vises også til bilde (faktisk utdrag side 3826) av tiltalte med en elgkalv. Tiltalte bekreftet i retten at han skjøt den. Det ble også vist frem bilde (faktisk utdrag side 3828) med tiltalte og et rådyr. Tiltalte var i retten inne på at han er usikker på om han selv skjøt den. Det vises også til bilde (faktisk utdrag side 3824) med N17 og en gjedde. Videre vises det til bilde (faktisk utdrag side 3829) med tiltalte og guvernøren i Tjumen, N19. Det ble dessuten vist frem et bilag for reise (faktisk utdrag side 18). Det står der 5. – 9. mars 2013 (som antas av partene å være feilskrift for april). Retten legger samme forståelse til grunn hva gjelder datoer. Alt i alt underbygger bildemateriale mv. at jaktomfanget var relativt stort.

Tiltalte har hevdet at han rakk både inspeksjon og jakt, som nevnt. Retten mener det har formodningen mot seg å rekke å våkne i Tjumen og deretter ha inspeksjon på stadion i tre-fire timer som tiltalte hevder skjedde, ta den aktuelle helikopterturen og deretter rekke å fiske kl. 13:10 på jaktstedet, som første bilde viser. I tillegg til logistikk og reisevei, er også noe tid som går bort til andre forhold som å bytte til jakttøy etc. Retten mener at inspeksjonen på stadion i tråd med tidsrammen tiltalte hevder – i forkant – rett og slett vanskelig kan ha skjedd. Det er ikke tid nok. Det igjen medfører at tiltaltes troverdighet er svak på dette punktet.

Det er på det rene at det ble sendt et takkebrev etter turen. Vitnet N1 fikk spørsmål om takkebrevet (ref. faktisk utdrag side 3843). Vitnet forklarte at regelen var slik at alt fra A ble skrevet for hånd og så ble det levert inn til kontoret. Når det gjelder det utilbørlige hadde turen åpenbart stor verdi for han, ref. takkebrevet, slik retten ser det. Det var ingen andre fra IBU med på turen og det var heller ingen andre som fikk rapport fra turen.

Forsvarer har pekt på at faktiske forhold i hovedsak er ubestridte. Det anføres derfra at en ikke kan forvente et mandat fra teknisk komité. Forsvarer mener det ikke forelå en utilbørlig fordel. Det var ingen konkret påvirkningshensikt og det var ifølge forsvarer mer alminnelig relasjonsbygging. Det var ingenting som innebar at man prøvde å skjule noe ifølge forsvarer. Det vises blant annet til takkebrevet. Videre var det ikke en økonomisk verdi som innebar noe utilbørlig ifølge forsvarer.

Retten avviser dette. Det er som nevnt åpenbart at det var en verdi. Det henvises til at det var omfattende jakt og fiske. Det var videre ikke noe formål med turen utover jakt. Retten ser bort fra at det var formål rundt inspeksjon, som det ikke er noe spor av. Det var heller ikke åpenhet om turen og verdien. Dette var utilbørlig og ble mottatt i anledning stilling. Det er ingenting som tilsier at han ville mottatt dette som privatperson. Når det gjelder påvirkningsmulighet var N19 medlem av det russiske forbundet. Det var på tidspunktet videre planlegging av skjuling av doping fra russisk side, ref. Rodshenkovs forklaring.

Tiltalte var klar over omstendighetene som gjorde det utilbørlig, det vil si verdi og manglende åpenhet. Han er også klar over omstendigheter som gjør at det er sammenheng mellom ytelsen av fordelen og stillingen som president. Tiltalte dømmes i samsvar med strekpunktet da både objektive og subjektive vilkår for straff er oppfylt. Det vises ellers til at det inngår i et sammenhengende straffbart forhold.

Jakt i Tjumen i 2015 (tiltalen strekpunkt 6)

Tiltalte forklarte at han fikk invitasjon fra N20, som var daglig leder i [virksomhet2]. Det var gave til N12 i forbindelse med hans 70-årsdag. Det ble dokumentert refusjon fra utgifter i forbindelse med N12s 70-årsdag (ref. faktisk utdrag side 33). Det samme gjelder refusjon for gave til han (ref. faktisk utdrag side 35).

I avhør går det frem at tiltalte forklarte at N12 ringte og lurte på om ikke tiltalte ville bli med på tur for å feire 70-årsdagen hans der. N20 som er ansvarlig for [virksomhet2] var med og N17 hadde organisert det.

Det ble dokumentert bilder (ref. faktisk utdrag side 3930 og 3927) fra turen. Det ble også dokumentert bilde av tiltalte og en maralhjort datert 20. oktober 2015 (ref. faktisk utdrag side 3929). Tiltalte forklarte at de overnattet én natt i hytte. Det er ellers på det rene at trofeet av hjorten henger hjemme på [sted1] (ref. faktisk utdrag side 7049). Det er også fremvist en eske/kasse som skal være bilde av eske med maralhjort (ref. faktisk utdrag side 4705).

Tiltalte har vært inne på elementer som gjorde turen lite planlagt for hans del. Tiltalte var inne på at han fikk låne blant annet jakke og varm militærlue. På vei tilbake oppdaget de maralhjort (som ifølge tiltalte hadde sett «sine beste dager»). Det utstoppede hodet dukket opp senere (til hans store overraskelse). Tiltalte pekte videre på at maralhjorten ikke er interessant for han. Han utdypet det med at den ikke har fått hedersplass hjemme og at årsaken til at det er hengt opp er respekt for dyret. Tiltalte forklarte for øvrig at han ikke vet hvem som har bekostet utstopping av dyret. Tiltalte uttalte at det er sikkert er noen i Russland som utførte det. Tiltalte vet ikke hvor mye det kostet å stoppe ut dyret. Han vet heller ikke hvor mye det ville kostet å reise på en slik tur til Russland. Han sjekket ikke heller.

Tiltalte har nektet for å ha gjort noe straffbart. Retten merket seg imidlertid en mindre beklagelse hos tiltalte i retten på dette punktet. Tiltalte forklarte at han betalte hele reisen selv, men ikke for selve oppholdet. Dersom han har gjort noe galt, må han bare beklage det, uttalte han i retten.

Retten har foretatt en nærmere vurdering. Tiltalte har forsøkt å «nedtone» både betydningen av turen og i det hele tatt interessen for maralhjorten for han. Retten legger til grunn at det var et jaktområde som guvernøren disponerte. N12, N17 og A dro på jakt.
Hvorvidt [virksomhet2] bekostet dette spiller ikke noe rolle, slik retten ser det. Det er utilbørlig uansett. Det er manglende åpenhet og transparens rundt selve turen. At N12 også er med på turen gir påvirkningsmuligheter flere veier, slik retten vurderer det. Det viser, slik retten ser det, den svært uheldige dynamikken. At tiltalte forsto at dette var et verdifullt jaktsted må være helt åpenbart.

Forsvarer har i retten anført at tiltalte ble invitert som venn av N12. Forsvarer mener også at mottakelsen av trofeet ikke var en utilbørlig fordel. Det anføres også at når fordeler konsumeres på stedet skal det mer til for å pådømme. Retten ser helt bort fra dette i denne sammenheng.

Det er naturligvis slik at mottaket av fordelen er utilbørlig, slik retten vurderer det. En må se jaktturen som et hele med jakt og tilgang, ikke bare det som ble konsumert på selve jaktstedet av for eksempel mat og drikke. Når det gjelder elementet med å konsumere på stedet, er det knyttet til mer gaver som en ren middag eller lignende av mindre verdi, ref. rettspraksis. Her er det imidlertid jakten med det andre rundt med overnatting etc. som utgjør hovedtyngden av fordelen. Verdien og fordelen er alt samlet. Dette er en utilbørlig gave i anledning stilling, slik retten ser det.

Tiltalte var klar over omstendighetene som gjorde det utilbørlig, det vil si verdi og manglende åpenhet. Han er også klar over omstendigheter som gjør at det er sammenheng mellom ytelsen av fordelen og stillingen som president. Tiltalte dømmes i samsvar med strekpunktet da både objektive og subjektive vilkår for straff er oppfylt. Det vises ellers til at det inngår i et sammenhengende straffbart forhold.

Jakt i Tjumen i 2018 (tiltalen strekpunkt 8)

Tiltalte forklarte på dette punktet at han ikke betalte noe. Det var jakttur i forbindelse med World cup Tjumen i 2018. Det var en del av et «rammeprogram» ifølge tiltalte. N16 var med på turen, noe tiltalte bekreftet.

Under perioden for denne turen er det på det rene at det var spørsmål om eventuelle reaksjoner overfor det russiske forbundet. Tiltalte fikk spørsmål om han var årvåken med hensyn til å motta noe i en slik periode. Han fikk videre spørsmål om han hadde lyst til å reise med flere og N17 i en slik periode. Tiltalte ga til kjenne i retten at han ikke så noen problemer med det.

Det ble vist til flere bilder fra turen. Det ble blant annet vist til bilde (ref. faktisk utdrag side 4591) av tiltalte og et villsvin. Det ble også fremvist bilde (ref. faktisk utdrag side 4604) av tiltalte og en maralhjort. Det ble dessuten takket for oppholdet, ref. epost fra N12 til guvernøren (ref. faktisk utdrag side 6998). N1 fikk spørsmål om jakt/bilde (ref. faktisk utdrag side 4606). N1 forklarte at hun ikke var invitert med på turen der.

Retten har foretatt en nærmere vurdering. Tiltalte forklarte at han felte en mindre hjort og et villsvin på turen. Det var full åpenhet rundt dette ifølge tiltalte. Retten ser bort ifra at det var åpenhet og en del av et rammeprogram. Det vises i den forbindelse til at det ikke er spor av at andre enn tiltalte ble invitert med dit. Det legges til grunn at det var invitasjon fra N19 (ref. takkebrev). N17 er videre kjent med det, ref. avlyttet samtale. Det er videre igjen bildebevis som underbygger det som står i tiltalen. Det er også bildebeviset som viser alle som var med på turen, altså en sammenblanding av russiske interesser på N19s sted hvor N12 er med. N16 er dessuten brakt dit. Retten legger videre til grunn at det var på et tidspunkt det var tatt en meget krevende avgjørelse hvorvidt Tjumen skulle ha arrangement i 2018. Det er påvirkningsmulighet i retning av russiske interesser, som fremstår tydelig.

Forsvarer har anført at det ikke var utilbørlig og at det var full åpenhet. Retten kan se helt bort i fra det. Retten ser ingen spor av åpenhet i forbindelse med dette, som nevnt. Det er en utilbørlig fordel i anledning stilling. Retten viser til verdi og manglende åpenhet. Tiltalte er klar over omstendighetene som gjør fordelen utilbørlig. Han er også klar over omstendigheter som gjør at det er sammenheng mellom ytelsen av fordelen og stillingen som president.

Tiltalte dømmes i samsvar med strekpunktet da både objektive og subjektive vilkår for straff er oppfylt. Det vises for øvrig til at det inngår i et sammenhengende straffbart forhold.

Jakt i perioden 2006-2018 (tiltalen strekpunkt 9)

Tiltalte var i retten inne på når det gjelder relasjon at det ble inngått avtale med [virksomhet1] («[virksomhet1]») først i 1994 eller 1995. Tiltalte og N12 begynte å jakte sammen etter at de traff hverandre under OL på Lillehammer i 1994. N12 inviterte tiltalte på jakt på N12s terreng. Dette var starten ifølge tiltalte.

Tiltalte forklarte i retten at han fra 2005 sa fra at han ikke kunne delta i forhandlinger på grunn av tilknytning til N12 (det vil si meldte inhabilitet). Han ville ikke være med å forhandle i og med at han hadde jaktet ca. 10 år med eier. Tiltalte tror det var N9 som «brakte det på banen». «Habilitetsproblemet» var at A hadde jaktet med N12 i 10 år og han bekreftet at det gikk opp for ham at det kunne være et problem å forhandle opp mot [virksomhet1] (N12 var da i [virksomhet1]).

Det er på det rene at det kom et nytt styre i IBU fra året 2006. Tiltalte kan ikke si i dag om styret fikk vite om at tiltalte opplevde seg inhabil. Tiltalte forklarte at han ikke vurderte å avstå fra jaktturer med N12.

Tiltalte var etter 2005 ifølge hans forklaring bare med i prosessen etter hovedavtalen var fremforhandlet. Tiltalte uttalte at han ikke så det som noe problem. Tiltalte ble foreholdt en kalender fra 2012 (ref. faktisk utdrag side 4994) der det står møte med [virksomhet2]. Det var et møte i februar 2012. Tiltalte nektet ikke for at han var med i møtet. Det ble videre dokumentert en e-post fra N20 til N1 25. februar 2012 (ref. faktisk utdrag side 5061). Det kom frem der at tiltalte hadde blant annet innspill til ordlyd i avtalen. Tiltalte ble stilt spørsmål i retten om han på dette tidspunktet var åpen om at han opplevde seg selv inhabil i relasjonen, noe han i retten tilbakeviste som noe problem.

I skriv fra mars 2013 (ref. faktisk utdrag side 8824) går det frem fra N20 til N21 (styremedlem i IBU) at:

«Som du sikkert vet, holder jeg, A, N10, N22 og N1 nå på å snakke om forlengelsen av avtalen vår til 2018. Når det fungerer igjen, skal jeg forsøke å erverve rettighetene fra de nasjonale forbundene for å markedsføre IBU-verdenscupen og VM enhetlig og sentralt igjen».

Det ble altså snakket om forlengelse av avtale. Retten har merket seg det.

Når det gjelder N12, forklarte tiltalte mer utdypende i retten at han brukte N12 som en «sparringspartner». Tiltalte ser i ettertid at det kanskje ikke var så lurt å bruke N12 som sparringspartner. Han uttalte i den forbindelse at han tror ikke at han tenkte det var en problematisk relasjon. Denne «sparringen» kunne foregå da han møtte N12, over telefon eller på jaktturer ifølge tiltalte. I forbindelse med jaktturer var det ikke naturlig å snakke om skiskyting eller å sparre.

Det ble fremvist e-post fra november 2009 (ref. faktisk utdrag side 7784) hentet fra beslag hos [virksomhet2]. Det er en e-post fra N12/apf-marketing til aktører i [virksomhet2], der det fremgår:

«Hva gjelder de eksisterende forretningene og kontaktene med forbund, skal VS i første rekke diskret fortsette rådgivningen av og ansvaret for Det internasjonale skiskytterforbundet IBU via presidenten, A (A). Verken VS eller A har til hensikt at denne virksomheten får en offisiell karakter hos IBU og offentligheten, begge parter mener det er mye bedre at denne rådgivningen fortsetter stille og vellykket. A opprettholder imidlertid planen om at VS i anledning IBU-kongressen i St. Petersburg i september 2010 utnevnes til æresmedlem i IBU og også får podiet noen minutter der – av kjente årsaker.

[...]

Følgelig fokuserer også VS' ønskede rådgivning av A og IBU på denne fortsettelsen av det vellykkede samarbeidet, selvsagt dersom A gjenvelges på kongressen i 2010!».

Retten har for temaet eventuelt sammenblanding av roller, særlig merket seg ordene «verken VS eller A har til hensikt at denne virksomheten får en offisiell karakter hos IBU og offentligheten» samt ordene «begge parter mener det er mye bedre at denne rådgivningen fortsetter stille og vellykket». For temaet sammenblanding av roller, står disse nokså på egne ben, slik retten ser det. Retten kan vanskelig se at N12 skulle ha noen interesse å gjengi dette på en uriktig måte og det er et tidsnært bevis som trekker i retning av en forbindelse som ikke tålte dagens lys. Ordvalget er påfallende og illustrerende i retning av en ikke ønsket at allmennheten skulle vite om det, slik retten ser det. Det er åpenbart ikke ønskelig at relasjonen skal tilflyte offentligheten.

At N12 hadde konsulentavtale med [virksomhet2], var tiltalte ifølge sin forklaring helt ukjent med. De to var ifølge tiltalte gode venner og han kom på jakt til han (enten i Østerrike eller i Tsjekkia). Tiltalte uttalte at han også inviterte han til jakt hjemme i Norge. Det var videre avskytingsplaner de forholdt seg til ifølge tiltalte. Det fulgte alltid med en jeger. Tiltalte ble påspandert oppholdet av N12, men han presiserte at han imidlertid betalte reise mv. selv. Tiltalte kan ikke se at han kan straffes for opphold invitert av venn. Alle avtaler ble for øvrig inngått 100 prosent etter IBUs lovverk, ifølge tiltalte.

Retten har imidlertid merket seg en rekke e-poster, som trekker imot tiltaltes versjon. Retten finner det nødvendig å trekke frem innholdet i disse for helheten.

Det ble dokumentert e-post 1. juli 2010 (faktisk utdrag side 7883) fra N12 til N23 i [virksomhet2]:

«Hei, N23

Jeg og A har avtalt på telefon at jeg kommer til Wien sent på ettermiddagen 15. juli for å diskutere programmet for min mulige ledelse av IBUs marketing & medie-utvalg med ham, som så vil bli presentert under IBU-kongressen i St. Petersburg. Etter valg av president og styre i IBU i St. Petersburg skal de ulike utvalgene, som økonomi, utøvere, teknisk komité, medisin & doping, samt marketing & media presenteres for dette nye styret og kongressen og nedsettes. Lederne for hvert utvalg vil da selvsagt også presentere arbeidsprogrammet for utvalget.

16. og 17.07. møtes så IBU-styret under ledelse av A i Wien, og jeg kan dra igjen på formiddagen / rundt middagstider 16.07. Jeg ber deg om godkjenning av denne tjenestereisen. Torsdag 15.07 blir det eventuelt en middag med A.»

Tema i e-posten var N12 og hans mulige ledelse av IBUs marketing-utvalg. Det ble fremvist e-post 18. november 2010 (faktisk utdrag side 7945) om samme tema. Det var e-post fra N12 til N22 der tiltalte var på kopi. Det fremgår blant annet:

«For noen dager siden informerte A meg om deres interne diskusjoner om opprettelse av en IBU-marketingkomité eller -utvalg og ba meg sende deg min mening om dette.

Vi snakket om dette i det nødvendige samarbeidet og diskusjonen allerede i St. Petersburg i forbindelse med IBU-kongressen, og avtalte at du gjerne kan føre den videre samtalen angående marketing med daglig leder i [virksomhet2] Austria, N24. Det dreier seg særlig om hensiktsmessig marketing av IBU-cupen og integrasjonen av cupen i den nåværende verdenscup-sponsorstrukturen».

Tiltalte ble spurt i retten om hvorfor han i det hele tatt har diskutert dette spørsmålet med sin gode jaktvenn og mentor N12. Tiltalte hevdet i retten at han var skeptisk til sammensetningen av utvalget og at N12 skulle ha en rolle, men at han ikke var skeptisk til at selve utvalget ble opprettet. Retten stiller seg undrende til svaret hans.

Det var også flere tema som ble brakt opp. Det vises til skriv (faktisk utdrag side 2458) der [virksomhet2] foreslo ytterligere reklame-plass og at da må en endre avtalen. Aktor hevdet at tiltalte her var inne i kontraktsforhandlinger. Retten er enig i det. Det vises blant annet til ordene:

«The following resolution is then adopted:

The IBU Executive Board tasks the President, VP Marketing and VP Finances to enter negotiations with lnfront Austria as soon as possible to discuss how the existing marketing agreement can be adjusted».

Retten viser også til faktisk utdrag side 7985. Det omhandler e-post 21. desember 2010 fra N12 som er en slags statusoppdatering. Retten viser til deler av den teksten:

«Kjære N27, N23, N26 og N25

Nå er det første året av min aktive pensjonisttilværelse fløyet forbi, og med et tenksomt tilbakeblikk kan jeg hevde at det er lykkes oss og meg godt å tre tilbake fra operativ drift til en heller rådgivende funksjon. Fremfor alt har også kundene, organisatorene og forbundene stilt seg positive til dette og akseptert at de nye folkene med N24 i spissen for [virksomhet2] Austria mestrer denne overtakelsen av den daglige driften på en helt utmerket måte.

Men jeg har også merket at min nærmere vennekrets er meget positive til at jeg får fortsette å arbeide for [virksomhet2]-konsernet innenfor visse områder. Enten det var N30 [...] A, N29 eller N28 Brombach osv, alle har gitt meget positive signaler som erklærte en videreføring av de gode forretningsforbindelsene som selvfølgelig. Dette gjør meg stolt og tilfreds og motiverer meg til å fortsette dette rådgivningsmandatet så lenge også dere mener det er riktig og viktig».

Retten mener at også dette indikerer en forretningsforbindelse med tiltalte. Tiltalte påsto at han ikke hadde noe forretningsforbindelse med N12. Tiltalte uttalte blant annet at han aldri har satt sitt navn på en forretningsavtale med N12. Tiltalte forklarte og gjentok flere ganger at det var en mentorforbindelse mellom de to, men som ikke var formalisert på noe vis. Det er imidlertid flere elementer, slik retten vurderer det, som taler for forretning mellom de to.

Retten har stilt spørsmålet om det i det hele tatt var noe god grunn til at N12 hadde interesse av å bruke tid på å være tiltaltes mentor. I den sammenheng mener retten at det fremstår som en oppkonstruert forklaring fra tiltaltes side. At det var en forbindelse mellom disse to forretningsmessig, er helt åpenbart. At de to også ble venner og hadde en nærere relasjon parallelt er ikke unaturlig.

Det er i den forbindelse verdt å vise til ytterligere skriv, som retten anser relevant for teamet. Det vises til e-post 25. mai 2011 (ref. faktisk utdrag side 8950) fra N12 til N24, der det fremgår blant annet:

«IBUs krav og behov ser ikke lenger ut til stemme helt overens med dine synspunkter, etter hvordan man leser og forstår avtalen, som begge parter bør lese likelydende. Men i realiteten må man sammen finne en konsensus.
A kommer på råbukkjakt 28.-30. juni, og innen da bør du kunne fremlegge en justering 6 + 1 + 1 for ham, som han så formidler til IBU-styret. Jeg skal også be N23 avtale en fornuftig koordinering her med deg, for jeg skal være meget tilbakeholden på møtet med A. Min begrensede oppgave mener jeg er å initiere samtalene, og denne innledes i slutten av juni 2011».

Det kan slik retten vurderer det tyde på at det er kommet krav og behov fra IBU knyttet til avtalen og der tiltalte skulle motta en justering, som han så formidler IBU-styret. Også her tyder tiltaltes involvering på en sammenblanding av roller, slik retten vurderer det. Samtidig eller i alle fall tidsnært er han på vei til råbukkjakt med N12. Forretning og jakt går her, slik retten vurderer det, «hånd i hånd».

Det vises også til e-post 1. juni 2011 fra N12 til N24 (ref. faktisk utdrag side 8015) som er relatert til jakt:

«[virksomhet2]-invitasjonen gjelder A, som kommer på tirsdag 28.06 middagstider og skal felle en råbukk. Han planlegger en snikjakt om kvelden og morgenen 29.06 hos oss. Rundt middagstider drar jeg og A til Montafon, der han skal besiktige et nytt skiskytingsanlegg sammen med turistsjefen i Montafon og Tschohl. (for vinterlekene for småstatene) I Montafon kan A så gå på snikjakt på råbukk på kvelden eller tidlig på morgenen. Den 30. reiser A videre til et IBU-møte».

Retten har videre også merket seg en e-post 2. juli 2011 (ref. faktisk utdrag side 8981) fra N12 til N23 hva gjelder temaet jakt og forretninger. Retten viser til deler av teksten:

«Per SMS kunne jeg kort fortelle deg at A tilbrakte tre fine jaktdager hos oss i slutten av juni og nå er på vei til Durban på IOC-session.
Jeg skulle gjerne fortalt deg personlig om samtalene, men fikk ikke tak i deg på telefon. Jeg bad også om å bli ringt opp igjen, og siden det ikke skjedde, antar jeg du er på ferie. Arbeidet med forlengelsen av IBU-avtalene 14-18 er startet, og vi bør snakkes om dette temaet snarest mulig. N24 har veldig gode ideer og har brakt inn nye, strammere sponsorstrukturer, noe som A også var veldig positiv til».

Av den fremgår det, slik retten vurderer det, at det tydelig er snakket om innholdet i avtale ref. ordene «N24 har veldig gode ideer og har brakt inn nye, strammere sponsorstrukturer, noe som A også var veldig positiv til». Sammenblanding av jakt og konkrete forhold i forretninger/avtale, fremstår her altså tydelig, slik retten vurderer det.

Det ble også sendt en e-post 16. august 2011 fra N12 til tiltalte med N23 og N24 på kopi (ref. faktisk utdrag side 8023). Det kom frem tekst om «tradisjonelle jakten» og annen info. Tiltalte hevder at dette også var en ren privat invitasjon til tiltalte. Retten viser til teksten:

«For noen dager siden snakket vi om den allerede tradisjonelle jakten hos oss og fastsatte datoene fra 27. september til 5. oktober 2011.

Da er vi som vanlig på SASS de to første dagene, så forflytter vi oss til Zwischenwasser, der vi blir til 02.10. Så drar vi to dager til området Montafon, og som ønsket skal jeg prøve få avtalt et møte med N29 og N31 der.

Jeg ber deg bestille flybillettene dine nå og informere oss om ankomst- og avgangstider pga. transporttjeneste osv.

Vi gleder oss veldig til denne nye jakten i 2011 og kan da også benytte anledningen til å snakke om den tilstrebede forlengelsen av IBU-avtalene i 2012. Da kan jeg også rapportere fra det første møtet i marketing-utvalget med N22 og N32, da jeg kommer tilbake fra møtet i Moskva 27.09, altså den dagen du ankommer».

Også her er temaet å «snakke om den tilstrebede forlengelsen av IBU-avtalene i 2012». Retten har stilt seg spørsmålet hvor privat disse turene kan ha vært, som tiltalte hevder. Det er tydelig for retten at det også er ønske om å snakke om avtaler som sådan. Retten ser helt bort fra at turene er helt private.

Et ytterligere sentralt tema er koblingen mellom N12 og [virksomhet2]. Når det gjelder forbindelsen og koblingen mellom N12 og [virksomhet2], viser retten til at det bes om fakturering til [virksomhet2] av dyr som er felt av tiltalte, ref. e-post 6. oktober 2011 (faktisk utdrag side 8034): «jeg ber deg utstede faktura for disse til [virksomhet2] Austria». Her er lenken mellom N12 og [virksomhet2] knyttet til det økonomiske, tydelig.

Retten har videre også merket seg e-post 20. februar 2012 fra N12 til N20 (ref. faktisk utdrag side 8073), som er illustrerende for sammenblandingen. Det vises til teksten:

«Hei, N24, vanligvis sender vi i begynnelsen av mars igjen ut invitasjonene til jakt på rådyr, hjort og gemse til [virksomhet2]-kunder. For å ikke vekke mistanke om at man tar imot fordeler, vil jeg igjen invitere som N12 (ikke som [virksomhet2]).
Jeg tenker å invitere: N29, N30 og N40, A, N39, N38, N36, N37, N33, N35, N25, N34!
De spesifikke jaktdatoene vil bli fastsatt fra juni til november, og vi planlegger selvsagt at du også skal delta. Jeg ber deg om forslag og ideer!
[virksomhet3] vil fakturere [virksomhet2] for jaktandelen på 1/3 med samme € 45.000 for dette siste jaktåret 2012 med betalingsfrist 01.04.2012!
Da er alle dyr felt av de ovennevnte jaktgjestene kompensert!
Jeg imøteser ditt svar.
Hilsen
N12».

Retten har foruten innholdet generelt særlig merket seg ordene «for å ikke vekke mistanke om at man tar imot fordeler, vil jeg igjen invitere som N12 (ikke som [virksomhet2])». Dette uttrykker, i alle fall slik retten vurderer det, en del om hva N12 selv vurderer knyttet til hvor ryddig dette er, altså invitasjonene. At tiltalte ikke har tenkt på at jakt/fordeler og forretninger ikke bør leve side om side, har formodningen mot seg slik retten vurderer det. Dette selv om ikke tiltalte er mottaker av denne spesifikke e-posten. Det gir likevel et svært illustrerende bilde av situasjonen og den naturlige forståelsen av forholdet mellom de to. N12 er inne på noe helt sentralt, det vil si at det faktisk er mulig for noen at det kan fattes mistanke om at tiltalte mottar fordeler ved å opprettholde en slik jaktrelasjon med N12. At i alle fall N12 tenkte i de baner, viser e-posten med tydelighet.

Det vises videre til e-post fra N20 til N12, som illustrerer viktigheten av tiltalte for [virksomhet2] (ref. faktisk utdrag side 8082):

«Jeg mener fremdeles denne networkingen er viktig, selv om budsjetter for dette alltid er vanskelige å rettferdiggjøre og derfor også kun er moderate. I [virksomhet2] Austria er dette området meget sterkt preget av jakt. Det gjelder både den andelen av leieutgiftene som vi dekker, og den innsatsen du personlig må legge ned for å ta deg av jaktgjestene.

Men siden verken N41, jeg eller N23 er involvert i jakt, mener jeg vi må revurdere dette med hensyn til innhold, personer og de kostnadene som er forbundet med det. Fremover ønsker vi en bredere tilnærming og tilpasse tiltakene til de ulike interessene til hver av de beslutningstakerne som er viktige for oss.

Det betyr at vi ikke vil fortsette å dekke en andel av jakten i Zwischenwasser. Men siden særlig A og N29 er entusiastiske jegere i kretsen av personer som er viktige for [virksomhet2], ønsker vi ikke å kutte jakt helt ut. Jeg vil gjerne diskutere en idé om dette med deg!».

Retten viser til at særlig ordene «men siden særlig A [...] av personer som er viktige for [virksomhet2], ønsker vi ikke å kutte jakt helt ut», viser viktigheten av jaktturene for forretninger for [virksomhet2]. Tiltalte er spesifikt trukket frem. Retten minner her om at det er [virksomhet2] som betaler for jakt og som ønsker å oppnå noe overfor tiltalte. Som redegjort for tidligere, har det ikke bare var jakt på disse turene, men også drøftelser omkring avtaler. Her ligger tiltaltes ansvar også å ikke innlemme seg på forretninger på turene som tiltalte selv hevder er rent private.

Det er alt i alt dokumentert en lang rekke jaktopphold i aktuelt område (Østerrike) herunder 4. juni 2013, 29. september 2013, 25./26. juni 2014, 30. september 2014 og 3. oktober 2014 (ref. faktisk utdrag side 5790, 5962, 6045, 6242 og 6243). I tillegg har det vært tilsvarende turer i området i årene 2015, 2016 og 2017, som tiltalte ikke bestrider.

Det ble for øvrig spilt av telefonavlytting 27. mars 2018 mellom tiltalte og N12. Det ble der snakket om jakt og planlagte datoer. Det ble også spilt av telefonavlytting 26. mars 2018 fra N20 til tiltalte. Det går frem av den, slik retten vurderer det, at en ønsker tiltalte som president: «Men du står i prinsippet til disposisjon hvis det til nøds er nødvendig». Tiltalte svarte: «Hvis det er absolutt nødvendig, så jeg har tatt dette forbeholdet nå, ja».

Retten mener at bevisførselen alt i alt har vist det er en tydelig og markert sammenblanding av roller, fra tiltaltes side. Tiltalte påstår at han har trukket seg fra forhandlinger med [virksomhet2]. Det er likevel, slik retten ser det, helt tydelig at han har en rolle knyttet til vilkår, som [virksomhet2] hadde en sterk interesse for. Dokumentene som er fremvist i retten og som retten har vist til underbygger dette med tydelighet. Tiltalte hevder at han trakk seg med hensyn til prisforhandlinger, men retten ser samtidig at han uansett har en rolle knyttet til elementer i avtalen. Tiltalte hevdet i retten på spørsmål at han som president i IBU kunne involvere seg når det gjaldt utnyttelsen av avtalen og det var hans plikt som president.

Retten er ikke tvil om at tiltalte ble invitert med på jakt i tiltaleperioden fordi han var president i IBU og ikke ville fått dette som privatperson. At tiltalte og N12 også var venner, som N1 også var inne på i sin forklaring, spiller ingen rolle i den forbindelse. Han får ikke jakten som venn, men som president i IBU, slik retten vurderer det. I den forbindelse er det verdt å merke seg at tiltalte har hevdet at N12 også jaktet i Norge, slik at det var gjensidig. Det er imidlertid ikke holdepunkter for jakt utover at retten muligens kan legge til grunn at han var i Norge i så fall helt fåtalls ganger. Det er uansett en svært betydelig skjevhet i jakt og er uansett ikke i nærheten av den størrelsesorden det er tale om i favør av tiltalte.

Det er også dokumenter som viser at invitasjonene rettet mot tiltalte, er mer institusjonalisert. Det vises blant annet til e-post med invitasjon (ref. faktisk utdrag side 7803). Av den fremgår det at det er invitasjon fra [virksomhet1] og retten kan igjen vanskelig se at det er som et rent vennskapsforhold som tiltalte hevder. Det kom også en e-post (ref. faktisk utdrag side 7817) fra N42 på vegne av N12 og N24 med oversendelse av bilder. Hun er ansatt i [virksomhet1]. Det vises også til e-post fra [virksomhet1] til «President A» (ref. faktisk utdrag side 4737). Det vises også til intern e-post i [virksomhet1] (ref. faktisk utdrag side 7850) om organisering av henting av tiltalte. Det vises videre til e-post, der en ønsker at tiltalte sender over bilder som kan brukes til en jaktavis (ref. faktisk utdrag side 7857). E-post 7. september 2010 fra N12 med gratulasjon med gjenvalg som president og reiseplan for jakt (ref. faktisk utdrag side 7897) er også illustrerende. Det er endelig også e-post (ref. faktisk utdrag side 7892) der utgifter for jakten blir godkjent av selskapet.

Retten mener alt i alt at det viser at [virksomhet1] er involvert som organisasjon, i det minste at andre personer enn N12 er involvert i det. [virksomhet1] og ansatte der er nemlig også involvert. Retten kan derfor igjen helt utelukke en ren vennskaps- eller jaktrelasjon. Retten kan også fastslå at tiltalte må ha forstått at han ble invitert som president og ikke som A fra [sted1] i en vennskapsrelasjon mellom han og N12. At invitasjonene var mer institusjonalisert og organisert via [virksomhet1] er helt klart i korrespondansen.

Forsvarer har anført at retten har fått presentert en rekke dokumenter som tiltalte ikke har vært kjent med. Det er videre slik at han ikke nødvendigvis leser det som er på kopi i e-post og at han bruker faks. Når det gjelder betydning av vennskap, har Høyesterett i Tjøme saken sagt at det skal være en tilknytning mellom fordel og stilling. Tiltalte har forklart at han ikke oppfattet at det var tilknytning mellom turene og stillingen som president. Tiltalte er åpen på at første invitasjon i starten av 1990-tallet var for å få til noe forretningsmessig. Det har utviklet seg til vennskap etter det ifølge tiltalte.

Når det gjelder innsigelser med hensyn til at tiltalte ikke var kjent med tilknytningen til [virksomhet1] og at han ikke leser alle e-poster, ser retten bort fra det. For det første er det så vidt mange e-poster som er sendt. For det andre er det ikke tvil om at han har fått med seg invitasjoner etc. Han har stilt opp på turene og mottatt godene. For det tredje er det ikke tvil om at han har evnet å ta imot informasjon i e-post i andre sammenhenger. Videre igjen viser dokumentasjonen, som også vist til i rettens vurdering, at det er en klar sammenheng mellom verdifull jakt og forretningssamtaler. Endelig viser dokumentasjonen at han inviteres som president og ikke som privatperson, slik retten leser det.

Når det gjelder jakt i Tsjekkia, bestrider ikke tiltalte turene. Retten har blitt presentert hjelpedokument (oversikt bak skilleark 8 i perm). Retten kan legge den oversikt til grunn bortsett fra siste kolonne 3-5 november 2017. Retten legger til grunn at den kan tas ut. Det var nemlig den turen barnebarnet til tiltalte var med, men der tiltalte betalte kontant. Den er altså ikke en del av tiltalen.

Det er alt i alt åtte gjennomførte turer til Tsjekkia, pluss én planlagt. Det vises til kostnader knyttet til opphold på Židlochovice ref. faktisk utdrag side 4984 og 6643.

Når det gjelder spesifikt den aktuelle muflon som ble skutt av tiltalte og som det er fremvist bilde av, var den av de «beste standarder». Det bekreftet tiltalte i retten.

Tiltalte bestrider ikke turene i seg selv. Når det gjelder spørsmål om at tiltalte oppga færre turer i avhør, var han inne på at han ikke husket i detalj. Det ble dokumentert bilder fra turer til jaktområdet i Tsjekkia ulike år (ref. faktisk utdrag side 5443, 5444, 6006, 6008, 6401, 6641, 6648, 6731, 6878 og 6881).

Vitne N43 (jaktansatt ved jaktresort i Tsjekkia) avga dessuten forklaring i retten. Hans forklaring underbygger at det har vært jakt i Tsjekkia med tiltalte og N12. Den underbygger også betalingsforholdet. N43 forklarte nemlig at N12 og hans firma betalte for tiltalte. Han bekreftet oppsettet/kostnad på side 6642 i faktisk utdrag. Det fremgår der blant annet pris på muflon samt summen av hele oppholdet. Ifølge vitne er denne prisen uten preparering av hodet. Det er ifølge N43 et firma i Tsjekkia som utfører det. Det koster ifølge vitne N43 ca. 450 euro. Han ble vist bilde på side 7053 i dokumentutdraget av dyret og N43 bekreftet at den ble montert i Tsjekkia. N43 forklarte at han aldri snakket med tiltalte selv om prisen på jakten.

På spørsmål om tanker om verdi av N12s påspandering og om tiltalte reflekterte over verdien av det, forklarte tiltalte at han ikke visste verdien av det. Tiltalte trodde kanskje at N12 var en god kunde der og fikk lov å skyte ut dyr. Tiltalte undersøkte ikke hva det kostet og han undersøkte ikke hvem som betalte det. Tiltalte gjentok at han så det som en personlig invitasjon fra N12.

Retten har foretatt en samlet vurdering. Jakt i Østerrike og Tsjekkia som sådan er ikke bestridt av tiltalte. I store trekk er det enighet om at det har vært en lang rekke turer. Oversikten er et resultat av politiets arbeid. Det er etterforskning fra politiet i Norge og i Østerrike. Bevismaterialet er så pass overveldende, slik retten vurderer det. Når det gjelder verdi og hyppighet har det vært gjennomført 1-3 ganger i året helt tilbake til 2009.

Jaktområdet er flott i Østerrike, selv om innkvarteringen ikke var noe som kan omtales luksuspreget der. Det var nokså nøkternt, slik retten også ser det. En har sett tall på hvor mye [virksomhet2] måtte betale i årlig leie. En kan ikke vite at A kjente beløpene, men han må likevel ha observert kvaliteten på selve jaktstedet. Det er for retten tydelig.

Jaktområdet i Tsjekkia er på en annen side mer preget av noe som kan omtales som mer luksuspreget i det ytre eller noe som i det minste kostet en del, slik retten ser det. Det vises blant annet til brosjyre over stedet, som ble dokumentert. Det koster en del å bo der, det koster med jaktguide og det var bilde med seremoni etc. Det er et opplegg som er ganske profesjonalisert slik retten kan vurdere det. Utilbørligheten ligger ikke minst i hyppigheten av turene samtidig som han har rolle som president, og kan påvirke til fordel for [virksomhet2].

A forsto at dette var i strid med det etiske. En minner også om håndskrevet notat der han er nødt til å takke nei. Også igjen er det mangel på åpenhet rundt dette fra tiltaltes side. Alle har riktignok visst at han er interessert i jakt, men ingen visste om jakten i Tsjekkia. Det er illustrerende og viser manglende åpenhet, slik retten vurderer det.

Spørsmålet retten har stilt seg er hvorfor han ikke fortalte konkret om det. Retten legger til grunn at det tyder på noe som kan omtales som bevisst informasjonsstyring som underbygger forsettet til tiltalte. Jaktturene ble åpenbart påspandert i kraft av stilling som president, ref. invitasjonene. Det må A åpenbart ha vært klar over slik den massive dokumentasjonen har vært.

Høyesterett har påpekt at det skal være en tilstrekkelig sterk og tydelig tilknytning (ref. Tjøme-dommen). I Tjøme-dommen avsnitt 53 er de sentrale momentene ved avgjørelsen av tilknytningsvurderingen angitt slik:

«Et sentralt moment ved tilknytningsvurderingen vil være hvilken tidsmessig sammenheng det er mellom ytelsen av fordelen og en situasjon der stillingsinnehaveren skal eller vil kunne treffe en avgjørelse av betydning for den som gir fordelen. Andre sentrale momenter vil være innholdet i mottakerens stilling, hva slags fordel som ytes, verdien av ytelsen, hvilken grad av sannsynlighet som foreligger for at mottakeren skal eller vil kunne treffe en avgjørelse som nevnt, samt betydningen av en slik avgjørelse for den som gir fordelen».

Det skal være en helhetlig vurdering av momentene. Det er særlig følgende som taler for tilknytning, slik retten ser det.

For det første er det, når det gjelder jakt, tale om høy verdi og hyppighet. Dette er ikke noe som kan betraktes som typisk vennegave. Til det er verdien og hyppigheten for høy, slik retten vurderer det. For det andre et det omfattende beviser for at det var kundepleie fra [virksomhet1]/N12/[virksomhet2] rettet direkte og spesifikt mot tiltalte som president. Videre hadde [virksomhet1]/N12/[virksomhet2] en åpenbar og svært godt dokumentert interesse i å opprettholde en god relasjon og ikke minst få tilgang til informasjon, som igjen gir et konkurransefortrinn for selskapet. At N12 ønsket å beholde han som president videre, underbygger at en ser relasjonen viktig.

Videre igjen må en se hen til og analysere tiltaltes verv. Det er på det rene at han hadde stor innflytelse i forbundet/styret og var også involvert i kontraktsforhandlinger med [virksomhet2]. Dernest igjen er relasjonen primært, slik en vurderer det, forretningsmessig. Kommunikasjon bærer i første rekke preg av forretning og kundepleie. På dette punktet står e-post fra september 2010 fra N12 frem som illustrerende. Der gratuleres han nemlig med gjenvalg og det kommer annen informasjon og kudos for gjennomføring av kongress i St. Petersburg samt gis jaktinformasjon med tid og sted. Dette kommet i ett.

Det gjøres også utvilsomt forretninger på turer, som nevnte e-post 16. august 2011 viser ved ordene «vi gleder oss veldig til denne nye jakten i 2011 og kan da også benytte anledningen til å snakke om den tilstrebede forlengelsen av IBU-avtalene i 2012». Endelig er det en tidsmessig sammenheng opp mot konkret avtale. Hvorvidt elementer har karakter av smøring og mer generell posisjonering av selskapet opp mot president/IBU uten at man kan tidfeste opp mot en avtalefesting for eksempel, spiller ingen rolle her. Det er uansett tale om relasjonsbygging/smøring med gaver, slik retten vurderer det.

Tiltalte må, slik retten var inne på i den innledende rettslige ramme, ha vært klar over den eller de omstendigheter som gjør at det er sammenheng mellom ytelsen av fordelen og stillingen, jf. HR-2022-1278-A. Det samme gjelder utilbørlighetsvilkåret – nemlig at tiltalte må ha vært klar over den eller de omstendigheter som gjør fordelen utilbørlig. Det er altså ikke et vilkår at tiltalte selv vurderte fordelen som utilbørlig.

Når det gjelder forsettet er tiltalte klar over omstendigheter som taler for at alle jaktturene ble gitt i anledning stilling. Det vises blant annet til invitasjonene og relasjonen forretningsmessig. Tiltalte har dessuten forklart at han oppfattet seg inhabil på tidspunkt. At han var klar over omstendighetene som gjør ytelsen utilbørlig, det vil si verdi og hyppighet, er også tilfellet.

Alt i alt er både objektive og subjektive vilkår for straff oppfylt og tiltalte dømmes i samsvar med strekpunkt 9, men legger til grunn tidsrammen 2009-2018, som opprinnelig i tiltalen (det vil si ikke tilbake til 2006). Det vises også til at det inngår i et sammenhengende straffbart forhold.

Noe ytterligere om påvirkningsmulighet i relasjon til [virksomhet2]

Etter aktuelle korrupsjonsbestemmelser er det tilstrekkelig med påvirkningsmulighet. Retten ser det hensiktsmessig for helheten å gå inn på noen ytterligere elementer som underbygger at det foreligger mulighet for påvirkning i retning av [virksomhet2].

For det første er det slik retten ser det en klar sammenheng mellom jakt og forretninger, og særlig også basert på hva jakten i Zwischenwasser representerer. Det er noe korrespondanse mellom N12 og N24 som kaster lys over dette. Dette gjelder avregning av utgifter. Retten viser til e-poster i faktisk utdrag på side 8052 og 8053 som illustrerer dette. Det omtales kostnader ved jakt. I e-post 14. november 2011 skriver N24 til N12 blant annet:

«Når det gjelder fremtiden, skal jeg, som jeg allerede har fortalt deg, trekke meg helt ut av Zwischenwasser fra det kommende jaktåret 2012/13. Når jeg slutter som daglig leder i [virksomhet2], bortfaller jo i realiteten også mitt jakt-representasjonbehov for [virksomhet2], og dermed et vesentlig motiv for denne aktiviteten. Men som du sikkert har hørt allerede, ønsker [virksomhet2], uavhengig av min person, å fortsette å benytte denne representasjonsmuligheten du tilbyr, og på møtet der [virksomhet2]s Strategic Plan 2012-2016 ble presentert for noen uker siden, fikk N44 da også beskjed om å fortsette å budsjettere med jaktutgifter som hittil, kostnadsdelingen i forholdet 2/3 til 1/3 kan også videreføres i den budsjettrammen uten meg».

Det er også korrespondanse mellom N12 og tiltalte. Det vises til sms 27. mars 2018 der det fremgår følgende (oversatt fra tysk):

«Hei A, til informasjon så ønsker N4 med N45 som president å overta Økonomi eller marketing som styremedlem! Disse folka er forferdelige og fordeler allerede jobber som om alt allerede var avgjort! Jeg har også nettopp hørt at det skal være et møte mellom N4 og N8 og en annen i Wien 13.05. for å koordinere kandidaturene! Har det norske forbundet allerede delegert N8 til Wien for det formålet!! Hilsen N12 og jeg skal fortsette å gi deg diskret informasjon på SMS».

Retten mener at dette viser i det minste informasjonsflyt mellom de to som er relatert til IBU. At N12 skal fortsette å gi «diskret informasjon», underbygger også at det skjer noe mer en sparring eller at han er mentor. Hvorvidt dette alene kan si noe om påvirkningsmulighet kan være noe tvilsomt, men i sammenheng med andre bevis i samme retning gir det et bilde av at de to en del på vei samarbeider.

Når det gjelder relasjonen mellom N12 og [virksomhet2], vises det til konkrete refusjonskrav overfor [virksomhet2]. Det vises for eksempel til regning 30. mars 2012 (faktisk utdrag side 7530), som er stilet til [virksomhet2]. Det samme gjelder utgiftsrefusjon knyttet kongressmøte i IBU i september 2012 (ref. faktisk utdrag side 7546). N12 får også refundert reise med tiltalte, jf. ordene «reise mit IBU Präsident A» (ref. side 7547). Regning 1. januar 2016, stilet til [virksomhet2], viser også hvordan N12 fikk honorar fra [virksomhet2] – euro 12.500 (ref. faktisk utdrag side 7636).

Dette kan også, slik retten vurderer det, lenkes opp mot det faktum at [virksomhet2] hadde førsteforhandlings- og forkjøpsrett (ref. faktisk utdrag side 5010). Dette har en form som tilsier skriftlighet – jf. blant annet ordene «førsteforhandlingsretten gjennomføres i den form at [virksomhet2] gir IBU et skriftlig tilbud innen utløpet». Denne formaliserte fremgangsmåten som fremgår av ordlyden avviker imidlertid sterkt fra tilfellene med tett kontakt mellom N12 på vegne av [virksomhet2] og tiltalte på jaktturer, som er dokumentert. At det foreligger en mulighet for påvirkning til fordel for [virksomhet2], ligger det et relativt stort potensiale for via jaktturer og til dels den diskret informasjonsflyten som pågår mellom N12 og tiltalte. Dette er noen eksempler retten mener underbygger at det foreligger påvirkningsmulighet i relasjonen [virksomhet2], N12 og tiltalte. Som nevnt er det tilstrekkelig med påvirkningsmulighet, som retten finner tilstrekkelig dokumentert.

Leasingbil (tiltalen strekpunkt 10)

Grov korrupsjon

Det er tatt ut tiltale for grov korrupsjon. Det følger av straffeloven (1902) § 276 b første ledd og straffeloven (2005) § 388. Retten har ved gjennomgangen funnet tilstrekkelig bevist i hovedsak det meste i tiltalen, bortsett fra den ene klokka og prostituerte (der det ikke kom til noe seksuelt og påstanden var at tilbudet var en fordel). Alt annet knyttet til klokker, jakt, prostituerte (der det også kom til samleie) og biler, har retten funnet bevist utover enhver rimelig tvil.

Når det gjelder grovheten i saken samlet sett, tar retten utgangspunkt i at det er et sammenhengende straffbart forhold. Fordelene anses utilbørlige (som retten har vært inne på tidligere) og overtredelsen anses videre som grov, særlig på grunn av verdien. Det er alt i alt svært høy verdi det er tale om, noe også verdiinndragningsposten på ca. 1,4 millioner kroner viser. Verdien av bilforholdet er for eksempel alene kr 858.554 og for jakt i Tsjekkia kr 237.282. I tillegg er det flere andre forhold av verdi samt videre gjenstandsbeslag slik som for eksempel klokker av høy verdi. Det var videre igjen gjennomgående manglende åpenhet om godene han mottok som president. Tiltalte brøt også den tillit som fulgte hans verv i IBU ved å ta imot fordelene og handlet i strid med IBUs retningslinjer. Dette endelig fordi tiltalte i kraft av sin rolle i IBU hadde mulighet til å påvirke avgjørelser av betydning for russisk skiskyting og for [virksomhet1]/[virksomhet2]. I tråd med det retten har funnet å dømme tiltalte for, er det helt klart at forholdene kvalifiserer samlet sett til grov korrupsjon.

Særskilt om tildeling av verdenscupfinale i Tjumen og VM i Tjumen

Under hovedforhandlingen var særlig to tema gjenstand for ytterligere fokus, det vil si tildeling av verdenscupfinale i Tjumen og VM i Tjumen. Økokrim har fremholdt at en mener at det får betydning inn mot alvorligheten av saken ved at tiltalte faktisk ble påvirket, herunder at det danner grunnlag som straffutmålingsmoment. Det har også en side til utilbørligheten.

Retten skal gå gjennom noen bevis rundt disse tema. Det var altså spørsmål om og fokus omkring de to arrangementer (tildeling av WC og VM). Det var også spørsmål om å iverksette etterforskning av det russiske forbundet, RBU.

Det vises til punkt 20.3.11 i Wada-dokument, ref. faktisk utdrag side 1881:

«To do everything possible to award World Championships only to countries where the government has ratified, accepted, approved or acceded to the UNESCO Convention and the National Olympic Committee, National Paralympic Committee and National Anti-Doping Organization are in compliance with the Code».

Tiltalte uttalte at det ikke var ønskelig at de landene skulle ha arrangement. Det var imidlertid ikke noe forbud og det var opp til Kongressen om hvem som skulle få det, ifølge tiltalte.

Det vises videre til hva IOC ga uttrykk for, ref. faktisk utdrag side 3959:

«Because of the detailed references to the manipulation of samples during the Olympic Winter Games Sochi 2014 the IOC asks all International Olympic Winter Sports Federations to freeze their preparations for major events in Russia, such as World Championships, World Cups or other major international competitions under their responsibility, and to actively look for alternative organisers».

IOC oppfordret følgelig til at en skulle se etter andre mulige kandidater. Retten mener at dette en del på vei gir et bakteppe for situasjonen som var.

Det vises i forlengelsen til møte i IBU, ref. faktisk utdrag side 2949. Det fremgår at:

«The President informed the Executive Board about the AIOWF meeting in Rio on 5 August 2016. WADA and the IOC were invited to discuss, amongst other things, the Mclaren report and any necessary follow-up action. He drew attention to the recommendation by the IOC with regard to allocating new events to Russia. He specifically quoted the IOC Sports Director, who clarified the IOC recommendation to the Winter Sports Federations to freeze their participation at major events in Russia. He stated that «... It is not the intention of the IOC that the IFs cancel existing events that are on confirmed calendars or already official candidates»».

Basert på dette ble det fulgt opp at presidenten skulle informere, ref. faktisk utdrag side 2950, hvor det fremgår:

«The IBU President is to inform the IBU member federations about the IOC recommendation in his report».

Det ble også spilt av Youtube-klipp fra A fra Kongressen 4. september 2016. Tiltalte oppfattet dette som en nøytral presentasjon. Retten finner ikke grunn til å konstatere hvorvidt presentasjonen var nøytral eller ikke. Det kan i det minste konstateres at tiltalte ikke gikk imot russiske interesser.

Det er på det rene at Kongressen valgte Tjumen (møte i Chisinau). Stemmefordelingen var at Russland fikk 25 stemmer og de to andre henholdsvis 11 og 13 stemmer (ref. faktisk utdrag side 2936). Det har vært hevdet at dette var et overraskende resultat. Tiltalte uttalte i retten at han tror mange ble veldig overrasket over utfallet. Retten har stor forståelse for at mange vil oppleve det som et overraskende resultat gitt situasjonen – i alle fall når en ser den tidsnære dokumentasjonen omkring anbefalinger etc. På en annen side vil et resultat, slik som i dette tilfellet avgitt etter stemmegiving, ikke si noe konkret om tiltaltes rolle i dette. Det sier kun noe om at resultatet i første rekke var overraskende for mange gitt situasjonen som var.

Det er på det rene at det kom positive reaksjoner i forlengelsen fra guvernøren i Tjumen og fra det russiske forbundet (ref. faktisk utdrag side 3987 og 3986). Det kom på en annen side også negative reaksjoner fra WADA i brev 6. september 2016 (ref. faktisk utdrag side 3985). IBU ble kontaktet i brevs form i anledning tildelingen av verdensmesterskap til Tjumen i 2021. Her ble det minnet om at det russiske antidopingbyrået var erklært «non-compliant with the World Anti-Doping Code» samt at ansvaret ved å «do everything possible» ref. punkt 20.3.1, som retten har vært inne på tidligere.

Det vises også til brev fra WADA 21. september 2016, med purring på svar (ref. faktisk utdrag side 3990). Det kom videre også reaksjoner fra nasjonale forbund. Når det gjelder det norske forbundet kom det et brev 20. desember 2016. Det kommer der frem at en vurderte boikott dersom det ikke ble endring.

Det er også vitner som har påpekt hvordan tiltalte forholdt seg. N4 forklarte i retten at han mener at tiltalte manipulerte Kongressen under møtet i Chisinau. N4 var inne på at han opplevde at tiltalte omtalte Tjumen mye mer positivt enn de andre søkere. I den forbindelse mener retten det er relevant å se hvordan N4 fulgte opp og hvordan tiltalte responderte. N4 sendte nemlig flere kritiske åpne brev med tanke på manglende oppfølging, ref. 20. desember 2016 (faktisk utdrag side 4070) og 5. januar 2017 (ref. faktisk utdrag side 4081). Uten å gå inn på alle detaljer og innvendinger som er relativt detaljerte, finner retten å bemerke at det fremgår sterk kritikk av tildelingen. I brev 20. desember 2016 fremgår:

«Therefore, I urge that the Executive Board takes immediate action and removes all international competitions from Russia until international anti-doping standards in the country are officially approved and recognised by the WADA again».

Tiltalte sendte et svarbrev i 2017 der han ba N4 trekke påstander tilbake. N4 forklarte videre i retten at A ville gi N4 disiplinærstraff, men det skjedde ikke. Det ble sendt et nytt brev igjen fra N4 til IBU/A 13. september 2017 (ref. faktisk utdrag side 4246).

IBU inviterte det russiske forbundet til å trekke kandidaturet/trekke seg som arrangør. Den 8. februar 2017 ble Tjumen trukket.

Det ble avholdt er styremøte i IBU i 10. desember 2017. Spørsmålet der var om å avholde verdenscup i Tjumen i mars 2018. Retten kommer tilbake til selve møtet noe senere.

Det ble spilt av telefonavlytting mellom N1 og N49 8. desember 2017, to dager før styremøtet. N1 omtalte tiltalte der som vanvittig pro-Russland blant annet. Tiltalte svarte på dette i retten at han oppfattet det som at hun forteller sin mening fordi N1 ikke hadde fått gjennomslag overfor tiltalte. N1 bekreftet i retten at hun hadde en åpen samtale med N49 om situasjonen, slik hun opplevde det. Retten mener at samtalen er illustrerende for situasjonen.

Retten mener alt i alt at dette, i sammenheng med at det ikke var gjort konkrete tiltak eller retten har blitt presentert dokumenter som tilsier at han prøvde å legge opp til at Russland skulle miste arrangement, er en tidsnær og viktig illustrasjon for hvordan hans nære medarbeider N1 opplevde tiltalte i forkant av møtet som skulle være allerede to dager etter. En må her også se dette i relasjon til at disse to har hatt gjennomgående svært tett kontakt og hadde det normalt i forbindelse med møter, slik at retten har vanskelig for å se for seg at N1 kan omtale tiltalte på denne måten uten at det helt eller i alle fall delvis er riktig. Hvorvidt det er riktig å omtale han som vanvittig prorussisk eller om han ikke tar grep i disfavør av Russland, er ikke avgjørende. Uansett er det faktum at mange utenfor, deriblant WADA, hadde sterkt tatt til orde for sitt syn – nemlig at Russland ikke kunne ha arrangement. Tiltalte hadde ikke gjort noe konkret i disfavør av Russland på det tidspunktet verken ved ord eller handling. N1s opplevelse og omtale av det, illustrerer hvordan det fremsto for andre enn tiltalte der og da. Dette bekrefter en sterk grad av tilbakeholdenhet fra tiltaltes side å gjøre noe i det hele tatt som taler mot Russland.

Retten skal i det følgende også gå noe inn på hva som skjedde på selve møtet 10. desember 2017. Det er på det rene at N11 kom med forslag (ref. faktisk utdrag side 4340). N11 foreslo blant annet at RBU skulle få tilbud om å returnere verdenscupen. Det ble imidlertid 4-4 i avstemningen, og tiltaltes såkalte dobbeltstemme ble avgjørende vedørende forslaget til N11. RBU fikk beholde verdenscupen. Når det gjaldt bruken av dobbeltstemme eller om effekten er dobbel, er ikke avgjørende. Retten viser til tidligere merknader om det. Slik retten ser det er det i alle fall på det rene at tiltalte bidro til at Russland fikk beholde arrangement og effekten av presidentstemmen var dobbel ved stemmelikhet. Denne effekten har bevisførselen samt også tiltaltes forklaring vist at tiltalte selv var fullt klar over. Retten mener at stemmegivningen bekrefter elementet av at han ikke gjør noe i disfavør av Russland, heller tvert imot.

Det ble dessuten også spilt av telefonavlytting mellom N50 og tiltalte 18. desember 2017. I avlyttingen snakker tiltalte, slik retten vurderer det, på en måte som i alle fall i det ytre kan tolkes som i favør av Russland. Det er en hyggelig samtale mellom de to, men alle spørsmål og innvendinger knyttet til Russland og Tjumen blir imøtegått av tiltalte. Tiltalte er opptatt av at en, på det tidspunktet, ikke har noe bevis.

Retten viser videre til telefonavlytting mellom tiltalte og N12 11. desember 2017. I avlyttingen forteller tiltalte blant annet at han for første gang på 25 år måtte bruke dobbeltstemmen sin. Det kom også frem ulike navn og roller. Han refererer i samtalen også hvordan det ble stemt. Tiltalte forklarte samtalen med at det var for å holde N12 informert. Retten oppfatter at tiltalte rett og slett deler styreintern informasjon på ukritisk måte.

Retten skal si noe ytterligere om det som omhandler dobbeltstemme eller effekten. På spørsmål i retten om hvorfor han sørget for flertall med dobbeltstemme, svarte han at det var styret og reglementet som bestemte dette. Slik retten ser det, med mange tidsnære advarsler som IBU og tiltalte som president har fått, er retten ikke tvil om at tiltalte har hatt mulighet til å påvirke utfallet. Han kan la seg påvirke og stemme i en retning. Det er på det rene og helt klart for retten. Retten mener også at tiltalte har et stort forklaringsproblem med hensyn til hvorfor han ikke stemte diametralt motsatt, det vi si sørget for at Russland ikke fikk arrangement.

Det er også flere bevis som kan kaste lys over påvirkningsmulighet. Det ble spilt av telefonavlytting mellom N51 og A 8. februar 2018. Han forteller i samtalen også der at han brukte dobbeltstemmen sin i styremøtet, slik at verdenscupen forblir der. N51 sier blant annet «kan du hjelpe litt». Tiltalte svarte at det kan godt hende at han prøvde å påvirke tiltalte litt i samtalen. Retten mener at samtalen her er svært illustrerende for påvirkningspotensialet. Dette er en person tiltalte får oppringning fra og som han har jaktet sammen med, og som spør om hjelp.

Det ble videre spilt av telefonavlytting mellom tiltalte og N12 13. mars 2018. Tiltalte deler der en rekke interne forhold fra IBU. Der ble delt refleksjoner med ifølge tiltalte en god venn. Retten mener på den annen side at dette viser nok en gang hans sammenblanding av roller. Det ble videre igjen spilt av telefonavlytting mellom tiltalte og N12 7. april 2018. De to hadde da nettopp vært på jakt og de snakket om villsvin. De snakket også om ny jakttur. Samtalen viser, slik retten vurderer det, en sterk interesse fra N12 at det fortsetter med norsk ledelse i IBU. Tiltalte blir bedt om å stille som president videre, noe tiltalte svarer han kan gjøre dersom det ikke er annet alternativ.

Det ble også spilt av telefonavlytting mellom N17 og tiltalte 5. april 2018. N17 spør der blant annet når de får vite om A er kandidat. N17 ber også tiltalte om å legge inn et «godt ord» for han dersom noen fra sportsdepartementet i Russland ringer han, i forbindelse med hvem som skulle bli president i det russiske forbundet. N17 ønsket kandidaturet. Her igjen er det ønskelig med hjelp av tiltalte. For helheten og sammenheng i saken, kan retten også se dette en del på vei i sammenheng med at dette er nettopp personen som tilrettela for møter med «N16». For å sette sammenblandingen på spissen, er det slik at en person som tilrettelegger for prostituert for tiltalte på tidligere tidspunkt ber tiltalte legge inn «et godt ord» senere. Påvirkningsmuligheten kommer også frem her. Spørsmålet en kan stille seg er hvor lett det er for tiltalte å si nei til å hjelpe N17 med dette som bakteppe. Retten mener at dette er illustrerende for at det nettopp er derfor en ikke kan ta imot slike fordeler og at ansvaret ligger på tiltalte.

Retten viser også til flere vitner som i retten har omtalt tiltaltes rolle opp mot Russland. N15 var i retten inne på at det var skuffende hvordan tiltalte reagerte på McLaren-rapporten. Tiltalte anerkjente ikke den og vitnet opplevde videre en ensidig tilnærming til Russland fra tiltalte side. N15 mener videre at Tjumen ikke ville fått arrangement uten tiltaltes aktive rolle. N15 ble spurt om de kritiske brevene N4 sendte, herunder brev 20. desember 2016. N15 kan ikke huske om brevet ble diskutert konkret, men uttalte at han er enig i innholdet i brev fra N4. At tiltalte hadde manglende anerkjennelse av McLaren-rapporten, er i alle fall et element som trekker i retning av at han ikke reagerte uten videre overfor Russland.

Også vitner fra det norske forbundet har hatt klare innvendinger til tiltalte og hans rolle opp mot Russland. Retten mener også disse kaster lys over situasjonen og hvordan en kan tolke tiltalte i sanntid. Vitnet N8 forklarte i retten at i året 2014, så opplevde vitnet at det ble en endring i forholdet A og Russland (2014 var OL-året). Vitnet N8 forklarte det med hvordan han omtalte Rodchenkov og McLaren samt søknaden fra Tjumen som burde vært stoppet. Vitnet uttalte i retten at han tidligere har opplevd tiltalte som nøytral, men at han da engasjerte seg veldig i Tjumen. Vitnet forklarte at en opplevde det som veldig merkelig fordi en frem til det hadde opplevd tiltalte som veldig nøytral. Vitnet opplevde det som rart fra hans ståsted at det skjedde en «vriding» for tiltalte i retning Russland. Vitnet forklarte at tiltalte argumenterte for Tjumen blant annet ved at det var flott anlegg der og at de fortjente et mesterskap.

Tiltalte ble ifølge N7 mer enerådende og «fartsblind» etter at McLaren-rapporten kom. Han ble også sint dersom noen kritiserte han. Dersom det kom kritikk mot IBU, tok tiltalte det personlig. Vitne N7 fortalte at A uttalte at McLaren-rapporten ikke var «verdt papiret det var skrevet på». Retten mener dette illustrerer tiltaltes holdning.

Også N3 forklarte at en opplevde en endring hos A fra 2014. En var fra norsk side overrasket over «russervennligheten» og forsto ikke hvorfor en ikke tok grep. Det ble sendt et brev 20. desember 2016 undertegnet N3 og N7 (ref. faktisk utdrag side 4068). A ble ifølge N3 veldig sint. A kom til kontoret på Ullevål i Oslo og hun ble satt skikkelig «på plass». Hun fikk vite av tiltalte at de ikke visste hva de holdt på med. A var tydelig på at han ikke anerkjente McLaren-rapporten.

Til støtte for A syn på rapporten er på en annen side forklaringen til N26, som ga uttrykk for at McLaren-rapporten ikke er noe bevis. Slik sett er det også faktorer som underbygger tiltalte og hans versjon av at en ikke kan gå mot russere uten bevis.

På en annen side igjen, som retten finner mest vektig, er imidlertid det massive, kollektive presset i retning av å ikke la Russland ha arrangement på tidspunktet. Elementer som N8, N7 og N3 er inne på i sine forklaringer, underbygger at tiltalte trekker i retning av Russland og favoriserer de, slik retten vurderer det. Retten kan uansett ikke se at tiltalte hadde en nøytral tilbaketrukket rolle, som for eksempel avventet situasjonen ut i fra tanken at det ikke var bevist noe ennå. Tvert imot trakk tiltalte ved ord og handling i retning av å støtte Russland.

Tidligere generalsekretær N1 arbeidet dessuten tett med tiltalte. N1 forklarte i retten mer generelt at hun opplevde A pro-russisk. I juni 2022 i avhør forklarte N1 seg om dette. Hun ble foreholdt det i retten. Det går frem at hun ble skeptisk til om han handlet på en objektiv måte. Hun konfronterte på et tidspunkt A direkte og sa det var uakseptabelt hvordan han ensidig håndterte Russlands interesser. N1 ble foreholdt avhør der hun ga uttrykk for at hun ikke forsto at tiltalte ikke gjorde alt for at Tjumen ikke skulle få arrangement. Retten mener dette er illustrerende og viser igjen til at tiltalte ikke gjorde noe i negativ retning for Russland. Han «fremsnakket» Russland eller i det minste tolket Russland i beste mening inntil det motsatte var bevist i hans øyne.

Forsvarer har tatt til orde for at tiltalte ikke har vært påvirket, tvert imot at han har opptrådt nøytralt og at han har behandlet alle medlemsland nøytralt inntil en med sikkerhet vet hva som har skjedd med utøvere. Forsvarer har vært inne på, som tiltalte selv også tok til orde for i sin forklaring, rett og slett viktigheten av å beholde «skiskytterfamilien» samlet.

Retten mener derimot at bevisene og indikasjonene er sterke nok til å vise at tiltalte har hatt en sterk side i retning av Russland og i deres favør. Hvorvidt en omtaler det som at en har blitt påvirket eller det er en mulighet for påvirkning, er ikke så avgjørende opp mot straffesaken/tiltalen i og med at det er tilstrekkelig med mulighet for påvirkning. Likevel i lys av tidsrekken og dokumenter som det er vist til samt vitneforklaringer, er ikke retten i tvil om at han har agert i retning i favør av Russland ved både ord og handling.

Når en ser dette opp mot gaver og ytelser som er gitt fra den side, som retten har drøftet tidligere, gir dette saken en ytterligere helhet og forståelse slik retten ser det. Videre har det en side inn mot grovheten i saken samt straffutmålingen, som retten kommer tilbake til. Dette har vist og underbygget slik retten vurderer det, at tiltalte i kraft av sin rolle i IBU hadde mulighet til å påvirke avgjørelser av betydning for russisk skiskyting.